Første test av barfotskoene unnagjort. Vi bor langt oppe i Berkeley Hills og campus ligger nede i bunnen bakken. Tidligere beregninger estimerer turen til ca 2,85 km fra døra vår til døra på biblioteket. En fin distanse å teste ut barfotskoene på ettersom både internettet og fyren som solgte meg skoene ba meg om å ta det pent til å begynne med så mine svake føtter får en mer gradvis overgang til livet uten demping i skoene.
Turen hjemmefra går hovedsaklig på vei gjennom byggefelt, men et par snarveier med trapper og stier sparer oss for noen meter. Skoene, i den grad man kan kalle det sko, har bare en 3 mm såle og man kjenner hver eneste lille stein og ujevnhet gjennom dem, men de fjerner det ubehaget man er vant til når man går barfot. Ingen steiner som stikker en i foten selv om jeg nok ville latt være og tråkke på spiker og glassskår med dem.
Første tur med skoene var en behagelig overraskelse, den første kilometeren hadde disse trappene og stien som en avvekslig til asfalten og det var behagelig å gå i dem. Resten av turen gikk på asfalt og betong og her merket jeg etterhvert at føttene mine ikke er vant til å gå langt uten sko. Å gå i sokker på parkett er ganske likt, men det blir sjelden så mange kilometerene når man går fra sofaen og til kjøleskapet. Jeg fikk beskjed om å ikke overdrive bruken til å begynne med og hadde jeg skullet mye lenger så hadde jeg nok byttet til vanlige sko. Turen gikk også stort sett nedover, noe som gjør at det blir litt mye fotisett med helen først, oppover hadde det nok gått greiere. Jeg tror nok at regelmessig bruk av barfotsko vil gøre til et helt annet fotisett enn når man alltid går rundt med demping under helen.
Førsteinntrykket er med andre ord positivt og hvis godværet holder seg her så skal jeg nok prøve og få inn en løpetur eller to med dem i løpet av noen ukers tid også. Første uke tror jeg nok jeg skal nøye meg med å venne meg til å gå barfot så føttene mine ikke får sjokk når jeg forsøker meg på en løpetur.
