Jeg må innrømme at jeg gruet meg mer enn bare litt til dette prosjektet. Det lengste jeg har løpt før er 50km og selv om dette var oppdelt i overkommelige 10km etapper så er 80km faktisk 80km.
00:00 - intervall 1 av 8 - 10,04 km - 57:22 min
Det ble en litt sen kveld, men ved midnatt sto jeg utenfor og trippet. Jeg hadde tenkt litt på løperute og valget falt på en tur opp forbi Valle Hovin for å unngå områder med mye folk i feststemning. Det er ikke så gøy og løpe gjennom sentrum på nattestid når byen det er fulle folk på hvert gatehjørne. En rolig tur og jeg kom meg under 1 time som var målet mitt. Starte rolig for ikke å brenne kruttet på de første etappene. De minuttene jeg kunne ha tjent på å løpe litt raskere ville ikke utgjort stort med tanke på hvile mellom øktene.
02:56 - intervall 2 av 8 - 10,01 km - 57:24 min
For runde 2 ble det en runde jeg løp mye i vinter mer løpevogn, litt mer oppoverbakke, men så ble jeg belønnet med utsikt over byen. Beina føltes relativt greie ut, men dørstokkmila var ekstra hard på denne intervallen. Rolig tempo og nok en gang rett under timen.
05:42 - intervall 3 av 8 - 10,01 km - 57:41 min
Kl. 06 om morgenen er det bare et par folk på vei hjem fra nachspiel på veien, så turen gikk ned til Sofienbergparken for et par runder før retur til Jordal. En ganske høylytt gjeng holdt det fortsatt gående på noen benker midt i parken, men ellers stille i Oslos gater. Denne turen var ganske tung. Jeg merket at det var blit lite søvn gjennom natten og at jeg ikke hadde fått i meg nok næring etter de to første intervallene. Vel hjemme var brødet jeg satt inni ovnen før jeg løp ferdig og unga hadde akkurat kommet seg ut av senga og ville ha mat.
08:53 - intervall 4 av 8 - 10,10 km - 55:37 min
Til den fjerde runden var det på med badetøyet. Etter forrige runde hadde jeg fått spist en god frokost og følte meg mye mer opplagt og klar for en ny løpetur. Jeg løp til Kuba og fulgte Akerselva ned til Grønland, kom meg ut til Sørenga og hoppet i vannet, svømte 20-30 meter og kom meg opp på land igjen for å løpe de siste sure 2,5 km opp til Jordal.
11:55 - intervall 5 av 8 - 10,09 km - 57:46 min
Runde 5 føltes som den mest lokale av de alle da jeg løp opp gjennom Svartdalen. Desverre er ikke Svartdalen så lang så det ble en solid runde etter den også, men selv om beina nå begynte og føles rimelig tunge så klarte jeg å karre meg i mål på under timen denne gangen også.
14:33 - intervall 6 av 8 - 10,02 km - 57:28 min
Etappen for ekstra superpappaheltepoeng. Jeg pakket unga i vogna og dro ut litt tidlig for å rekke butikken til VivoBarefoot før den stengte. De har hatt en pop-up store i Vika i sommer og dette var siste sjanse til å plukke opp sko til en billig penge. Jeg feilberegnet litt og snudde 100m for tidlig ute på Frognerstranda, men med en liten ekstra vending på slutten kom jeg opp i de nødvendige 10km. Helt klart den tyngste turen så langt, men så hadde jeg jo 45-50kg ekstra å dytte på.
17:57 - intervall 7 av 8 - 10,01 km - 58:36 min
Om barnevognrunden var tung var denne enda værre. Dagens andre badetur og nå begynte kilometerene å merks på kroppen. En del såre områder grunnet gnissning i tillegg til tunge tunge bein gjorde dette til den første runden jeg følte meg usikker på om jeg skulle klare å komme under timen på. Regnet ventet til etter at jeg hadde tatt den lille svømmeturen på Sørenga Sjøbad og betydde veldig lite for meg siden jeg allerede var gjennomvåt.
20:30 - intervall 8 av 8 - 10,02 km - 55:29 min
Middagen sto og ventet på bordet da jeg kom ut av dusjen etter den syvende etappen så jeg følte meg litt bedre når jeg gikk ut i regnværet for de siste 10km. Jeg hadde spart den letteste ruta til slutt og selv jeg innbiller meg at jeg så ut som en 80-åring på slutten av en maraton så var disse 2x5km ikke så ille som jeg regnet med. Ingen vits i å spare på kruttet og med en tempoøkning de siste kilometerene så klarte jeg nesten å matche snitttempoet fra den fjerde intervallen.
3 par løpesko, 2 par sokker, 6 løpetrøyer, 3 tights, 1 shorts, 1 vest og 1 regnjakke.
80,3km, 823 høydemeter, 7 timer 37 minutter og 33 sekunder.
Over 80000 skritt og, i følge pulsklokka mi, over 6000 kcal.
Om jeg gjør det igjen?
Kanskje det, men det blir nok en stund til. Nå håper jeg kroppen rekker å komme seg før onsdag så jeg klarer å gjennomføre VO2max-testen hos Melkesyrefabrikken. Etter det blir den en liten 40-årsfeiring før siste treningsinnspurt før Oslo Trippelen.
Life is not a journey to the grave with the intention of arriving safely in a pretty and well-preserved body, but rather to skid in broadside, thoroughly used up, totally worn out, and loudly proclaiming: “WOW!! What a ride!”
- Dean Karnazes, Ultramarathon Man: Confessions of an All-Night Runner
