Sentrumsløpet

I går løp jeg og ca 7500 andre Sentrumsløpet. 10 km i flott vårvær og med upåklagelig stemning langs løypa. Jeg var på forhånd litt usikker på valget av fottøy. Jeg dro hjemmefra med Vivo Barefoot skoene på beina og hadde VFF hengende på sekken. Tåskoene har jeg denne vinteren kun brukt inne på Bislett så de få turene jeg har hatt ute har vært med Vivoene på beina. Men været var bra og jeg har jo løpt betraktlig lenger med tåskoene tidligere enn 10 km så jeg byttet på bussen på vei til byen.

Etter en snartur innom Löplabbet hvor Ragnhild endte opp med en ny løpebukse så var det avlevering av ryggsekk og kjenne på et par regndråper før jeg fant mitt startfelt og nervøst gjorde meg klar til start. Da jeg har lært fra tidligere løp så passet jeg på å være blandt de fremste i mitt startfelt så jeg kunne sette god fart fra start og ikke ende opp med å gå over startstreken slik jeg gjorde i min første halvmaraton.

Startskuddet gikk og jeg fikk opp en grei fart allerede før Slottsplassen. Brosteinene på Karl Johan var ikke noe stort problem selv om jeg ikke liker å løpe på brostein i barfotskoene mine. Passering 1km bak slottet på under 5 min og jeg følte da ikke noe behov for å roe tempoet. Over Uranienborg og mot Frognerparken var det grei fart rundt meg og også disse kilometerene går unna i tempo på under 5 min/km. Gjennom Frognerparken begynte jeg å løpe forbi stadig flere og det viser seg at det er min raskeste kilometer, 4:43. I nedoverbakkene mot Solli Plass og vidre ned mot Rådhusplassen var det ganske mange som slapp på mer enn meg og jeg måtte se mange rygger forsvinne mens jeg isteden holdt samme tempo og fikk ned pulsen litt.

De siste kilometerene går greit, men gjennom festningen begynner stadig flere og løpe fra meg. Åpenbart er det mange som har spart krefter til siste del av løpet, men for meg føltes det som om jeg nærmest stoppet opp til tross for at pulsklokka for hver kilometer forsikret meg om at jeg lå forran skjema. Siste kilometeren forøkte jeg å presse tempoet litt, men det var ikke så veldig mye å hente og det virket som om alle andre rundt meg hadde en sterkere spurt enn meg. Til tross for det så klarte jeg å øke farten noe og ogs den siste kilometeren ble løpt på 4:43. Jeg kan selvfølgelig skylde på brosteinen jeg ikke liker å løpe på, men det er vel heller mangelen på lange løpeturer med solid tempoøkning på slutten.

I fjor håpet jeg å komme meg under 55 og ned mot 50-tallet, men hadde ikke dagen og brukte litt under 56 min. I år har jeg trent mer strukturert og har allerede nå løpt fler kilometer enn jeg gjorde i hele 2012. Der jeg i fjor drev panikkartet sykling i april for å kunne sykle Vestfold Rundt har jeg i år kun løpt med tanke på å kunne løpe en hel maraton til høsten. All løpingne har tydligvis båret frukter for i resultatlistene står jeg oppført med 48:13 på Sentrumsløpet. Det er 58 sek forbedring fra min raskeste tredemølleøkt og flere minutter raskerer enn min kjappeste utendørs 10km.

Jeg er strålende fornøyd og har allerede sett meg ut Fornebuløpet om en måneds tid som en god mulighet til å å løpe en enda raskere 10km.


Lorem ipsum dolor sit amet.