I går tok gikk turen til Romeriksåsen for en 50km søndagstur. Jeg møtte Erlend og Fridtjof ved bilen og kjørte til Gjerdrum hvor vi fikk plukket opp startnummer og tok bussen videre til start. Fridtjof så sitt snitt til å sove litt i bussen mens Erlend og jeg tittet på kartet og pratet skjit.
Vel fremme ved start hadde vi rund 45 minutter å snøre skolissene og spise den siste bananen på før vi ble bedt om å gjøre oss klare til start. Vi hang ganske langt bak i startfeltet og tok det rolig, 50km er tross alt lett lenger enn noen av oss pleier å løpe og vår lille tur i skogen rundt Nøklevann for et par uker siden var ikke i tilsvarende terreng som dette løpet.
Det tok ikke så lang tid før vi kom inn i skogen. De første gjørmehullene løp jeg greit utenfor, men vi hadde ikke løpt mange kilometerne før jeg ble våt på beina. Løypa tok oss videre over enger og gjennom skog. Etter en stund tok vi igjen Even og Yvonne som vi hadde selskap med et lite stykke.
Jeg følte vi hadde god flyt det meste av tiden. Dessverre sleit Erlend en del med knærne sine og etter at vi passerte Olav som sto og tok bilder etter ca 16 km bestemte han seg for å kaste inn håndkledet og ruslet tilbake til Olav for å få haik til målområdet.
Etter å ha takket Erlend for turen vi fikk sammen fortsatte vi opp et strekk med flere kilometer grusvei. Fridtjof fylte flaska si i en bekk da vi løp inn i skogen igjen og etter en stund møtte vi igjen på Even og Yvonne. Vi holdt følge et lite stykke, men etter hvert så løp de fra oss. Eller var det kanskje vi som sakket av?
Mer myr,
og etter en 35km så begynte jeg å kjenne det i knærne. Det ble vanskeligere å
løpe når det ikke var vei eller lettløpt sti. Så vi gikk en del. En kilomeer,
to kilometere, flere kilometere. Litt småløping, mest gange. Mentalt forberedte
jeg meg på at det kunne bli en gjentagelse av de siste milene på VUC selv om
det nå var knærne som var vonde og ikke jeg som følte meg helt tom. 
Stiene ble litt mer lettløpte den siste mila og jeg klarte å få opp farten litt igjen. Noe å skryte av var det ikke, men det var ikke lenger slik at jeg kun gikk. Noen bilder ble det også tid til å ta før jeg pakket ned kameraet etter Myrgruvefossen og vi fikk opp tempoet inn mot mål. GPsen lurte oss en del, for når vi trodde det var en km igjen så kom plutselig Erlend løpende opp gjennom skoen for å informere oss om at nå var vi så godt som i mål.
Ca 7timer
og 20 minutter stoppet jeg pulsklokka på etter å ha passert målstreken. Et
par-tre kommer med kald cola og et par sjokoladebiter senere fikk vi av oss det
svette tøyet og lot Erlend som var litt friskere i beina kjøre tilbake til
Oslo.
Løypa
besto av mer teknisk sti enn jeg hadde forventet, men så har jeg jo begrenset
med stierfaring. Skoene fungerte utmerket og selv om det var en del gjørme så
tror jeg ikke at det ville vært noe problem å løpe med Vivo Barefoot Stealth
selv om det ikke er en terrengsko. Litt tynn såle var det i veipartiene med
mest pukk, men til tross for det så gikk det greit. Jeg fikk i meg nok drikke
og energi. Brødskivene jeg spiste etter 16km føltes kanskje tørr og kjedelige,
men med tanke på hvor lei jeg var smaken av gel og sportsdrikk etter 50km så
tror jeg nok det var lurt og smøre niste.
Påmeldingen til neste års Romeriksåsen på langs åpnet i dag, men jeg tror kanskje jeg venter litt med å melde meg på selv om jeg ikke ser noen grunn til at jeg ikke skulle komme tilbake i 2016. Men det kan jo være kjekt å holde muligheten til å gjøre noe annet i ferien åpen.
Nå blir det mindre terreng fremover og mer asfalt. Det eneste som står på løpsprogrammet per dags dato er Oslo Tri og Oslo Trippelen. Noen turer til Tøyenbadet i løpet av juli og noen turer p åsykkel med unger på slep blir det nok også, men 42 +21+10km krever nok litt mer forberedelser.
