Råskinnet

8,5 km med 2 turer i Sognsvann, utallige myrer, bekker og gjørmehull. Jeg kom i mål og synes jeg gjorde en god innsats. Jeg hadde fortsatt nok futt igjen i beina til at jeg fikk opp litt fart på den siste kilometerne når all det var slutt på gjørme og myr, men la oss ta det fra starten.

photo

Jeg startet i siste pulje, nesten bakerst i min pulje. Hvilket vil si at jeg allerede fra start tok igjen folk. Det betyr jo også at flere tusen føtter hadde tråkket opp alle myrhullene, all gjørma og alle skråningene før jeg kom. Den først kilometern gikk ganske greit, jeg hadde riktignok ikke noe følelse i føttene etter å ha stiftet bekjentskap med et kaldt Sognsvann første gang, men jeg hadde god fart og syntes det gikk greit. Så kom vi inn i skogen. Skogsveier med is dekket av gjørme. Jeg løp i mine gamle Vivo Barefoot Evo sko, ikke akkurat en vinner på grepsfronten.  På isen så ville nok piggsko vært det beste. Jeg hadde et par fall før jeg skjønte at det faktisk var is jeg løp på, men etter at jeg skjønte det så gikk det bedre. 

Vidre gikk det opp og ned, myrer, bekker og gjørme. Mye gjørme. Jeg fant fort ut at jeg var mindre redd for myr enn mange av de som startet i de siste puljene og hver gang vi kom til ei myr, en dyp bekk eller et ekstra gjørmete parti så løp jeg forbi noen. Ikke at jeg løp fort eller noe, men jeg forsøkte ikke å passere de vansklige områdene på den tørrest mulige måten. Til tross for at jeg passerte folk i myrene så var det mye kø. Å hoppe uti ei myr som andre vegrer seg litt for betyr ikke at jeg er noe raskere opp de bratte bakkene eller at jeg holdt god fart ned steinrøyser. Hoppbakken som jeg har hørt om, der fikk jeg bruk for mine skiferdigheter da det var så sleipt i gjørma at jeg sklei ned mens jeg sto på huk. Ikke helt i hockey, men veldig mye raskere ned enn alle andre som tok seg mer forsikitg ned. 

Screen Shot 2013-05-04 at 18.03.51Tilbake ved Sognsvann for nok en kryssning ble jeg advart om en stort stein der man gikk opp fra vannet på andre siden. Vannet var kaldt så jeg hadde god fart for å komme meg fort ut av vannet igjen og steinen lå et godt stykke lenger ut fra bredden enn jeg trodde så jeg kjørte leggen rett i den. Vondt gjorde det, men det var jo ikke lange biten igjen så jeg tenkte ikke så mye på det der jeg løp vidre mot mål. Jeg fikk opp tempoet litt igjen på slutten og etter endt målpassering står jeg oppført med tiden 1:14:16.

Lorem ipsum dolor sit amet.