I november i fjor kom forespørslen om å bli med på triatlon stafett, den ble kjapt kontret med at hvis vi først skulle gjøre en triatlon så skulle vi gjøre full pakke. Full pakke som i svømme, sykle og løpe, ikke full pakke som i full Ironman.
Når påmeldinen ble åpnet var vi tre som meldte oss på sprintdistansen og siden den gang har en droppet ut, en doblet til olympisk distanse og jeg har holdt meg på sprintdistansen.
750m svømming - denne fryktet jeg da jeg ikke kunne huske å noensinne ha svømt så langt. 200m i forbindelse med å ta dykkersertifikatet i 2001, men 750m for en som aldri har syntes svømming var noe særlig. Det er langt det.
22km sykkel - Jeg hadde vel en eller to treningsturer på sykkelen i fjor, men etter at jeg ble lurt med på Vestfold Rundt i 2012 har jeg knappest brukt sykkelen til noe annet enn transport.
5km løping - Lett! 2 halvmaratoner, Holmenkollstafetten solo og 3 ultramaratoner på vårparten. Jeg løper nok ikke fort, men 5km er jo bare en kort kort liten løpetur.
Etter påmeldingen snakket vi litt sammen. Svømmekurs ble nevnt, men med studier og unger og slikt ble det ikke noe av det for min del selv om jeg hadde en intensjon om det. Sykkelen hadde jeg også tenkt til å få inn noen økter med, men den ene turen med sykkelvogn ut til Fornebu og tilbake tror jeg ikke teller som trening. Jeg har flere løpeturer som er lenger enn min totale sykkelmengde dette året så selv om 22km ikke kom til å bli noe problem så vil jeg ikke kalle meg forberedt.
Etter at Sørenga Sjøbad åpnet har jeg vært flere ganger der nede for i et forsøk på å venne meg til tanken på å svømme 750m. Ikke mye, totalt 10.000m og det inkludert en tur i Sognsvann for å kjenne på vannet der og teste distansen.
Så det var ikke en veldig godt forberedt Gaute som møtte opp på Sognsvann i dag morges.
Jeg tok banen til Ullevål, syklet opp til Sognsvann og kom meg inn i sikftesonen med sykkelen min. Gjorde klart sykkel og løpesko, tok med meg våtdrakta og tuslet ned til stranda. En halvtime senere sto jeg der, men vann til midt på leggene og ventet på startskuddet. Jag var taktisk plassert ute på siden i startfeltet så jeg ikke kom til å være i veien for supersvømmerene, som uansett ikke var i mitt startfelt men det er jo greit å starte bakerst når man regner med å være en av de siste ut av vannet.
Svømminga gikk overraskende greit. Våtdrakta gav meg den ekstra oppdriften og sikkerheten en så dårlig svømmer som meg trenger og allerede ved vending skjønte jeg at jeg neppe kom til å være sistemann ut av vannet. Kanskje sist i min klasse, men ikke sistemann ut av vannet og det var jo et av hovedmålene mine.
Jeg var heldig med plassering på sykkelen i skiftesonen så det tok ikke så lang tid før jeg var på vei ut på sykkel. Jeg hadde fått på dekkene jeg kjøpte før Vestfold Rundt så det ikke var de vanlige cyclocrossdekkene på sykkelen. Litt mindre rullemotstand ble det nok av det, men noen temposykkel kan det ikke kalles. Til tross for det så tok jeg stadig igjen andre på sykkeletappen og det kom ingen bakfra. Med andre ord var alle som syklet raskere enn meg også bedre svømmere enn meg. Jeg klarte ikke helt å holde den farten jeg hadde håpet på sykkeletappen, men det var ikke mye om å gjøre. Noen sekunder forsvant grunnet trafikk av den fire-hjulede sorten, men alt i alt var det bare min egen manglende sykkeltrening som sinket meg og selv om jeg nok kunne ha tjent noe på å stilt med en landeveissykkel så hadde jeg jo ikke en terrengsykkel sånn som flere av de jeg passerte hadde. Og hadde jeg bare hatt en terrengsykkel så hadde jeg vel stilt med det jeg også. Min eneste investering i triatlondebuten har vært litt tid til svømming og et par svømmebriller.
Vel tilbake på Sognsvann var jeg fort av sykkelen og over i sandalene mine. Ingen sokker, ingen skoleisser, bare et par sandaler og de fungerte utmerket også på grusveiene rundt Sognsvann. Vanlige sko ville ikke fått meg raskere gjennom de 5 kilometerene. Beina var ikke forberedt på overgangen fra sykkel til løping. Nok en gang så var ikke det noe jeg har trent på. En spinningtime i vinter etterfulgt av en økt på tredemølla hadde det blitt, men da jeg ikke har trent på sykkel så blir det jo vanskelig å trene på den overgangen. Beina brukte altså litt tid på å skjønne at de ikke skulle tråkke lenger, men jeg fikk oppmuntrende meldinger fra pulsklokka underveis som sa at det ikke gikk så sakte som jeg trodde. Etter å kun ha tatt igjen andre løpere på den første kilometeren tenkte jeg at jeg kanskje kunne klare å unngå og bli tatt igjen på løpeetappen også, men ikke før hadde jeg tenkt tanken så ble jeg passert. Riktignok den eneste passeringen, men ryggen hennes ble bare lenger og lenger unna selv om jeg fortsatte å passere folk. Jeg løp ganske jevnt så hun må ha økt tempo ganske bra sånn rundt halvveis i løpeetappen for plutselig var hun ikke å se lenger.
Noen langspurt ble det ikke, men en liten tempoøkning opp mot målstreken og så var det hele over. 1:40-ish tok det, resultatene er ikke ute enda så jeg vet ikke nøyaktig hva jeg ble klokka inn på, men med tanke på at målene var å fullføre, ikke komme sist ut av vannet og gjerne komme godt under 2 timer så må jeg si meg fornøyd.
Etter målgang pakket jeg sammen sakene mine og gikk ut for å heie litt på noen kjente som var på vei ut på sykkel på den olympiske distansen. De så friske og opplagte ut der de syklet av gårde, men noen av de med velfylte lommebøker burde kanskje øve litt mer på å komme seg på sykkelen. Det ser litt amatørmessig når du kommer med et vidunder i karbon som sikkert koster like mye som bilen min og ikke klarer å komme deg på sykkelen. Ekstra stor kuos til han som stoppet og hjelp ei som hadde mistet kjedet på vei ut av skiftesonen. Han fortjener en fair play-pris for det.
Og da er resultatene på nett også.
Offesiell tid: 1:38:37, 60/81 i min klasse.
Mer gledelig er det at løpstiden min er på øverste halvpart av lista i klassen.
