Gaute ver. 37v.0.2.

Oslo (halv) Maraton er da gjennomført på den noe irriterende tiden 2:00:05. Ikke at jeg ikke er fornøyd med tiden, men de 5 sekundene skulle jeg gjerne ha blit kvitt.

Så hvordan var det da?

Starten var veldig treg. Gjør jeg dette igjen så skal jeg være blandt de første i startfeltet mitt. De 5 sekundene mistet jeg i starten, det er det ingen tvil om. Det første minuttet gikk i gangtempo. Å løpe i barfotsko var ikke noe stort problem, men det var noen brosteinspartier underveis og brostein er ikke venn med barfotskoene mine.

Ut mot containerhavna gikk det veldig greit, GPSen fortalte meg at jeg lå på et tempo som ville tilsi en sluttid på litt under 2 timer. Dette tempoet holdt jeg vel nesten til Skøyen. Langs Karl Johan og Rådhuskaia var det mye folk langs løypa og først når vi løp over Frogner var det litt mer glissent langs løypa. først så jeg en stakkar som satt i veikanten og puttet compeed på begge helene sine og kort tid etter løp jeg forbi Aylar som lå på en båre med et par ambulansefolk rundt.

Opp mot Skøyen var det mindre flatt enn inne i sentrum og det gikk noe saktere. Min lengste tur i løpet av sommeren var vel litt over 13 km og det lengste jeg har løpt i konkuransetempo har vært 10 km. Jeg kjente det i hele kroppen at det var herfra og inn det kom til å bli tungt. Etter drikkestasjonen på Skøyen ble det flatere igjen og jeg fikk opp tempoet. Det holdt seg bra helt til vi kom til Hjortnes, for der jeg i hodet mitt bare skulle jeg bare over Aker Brygge, opp til festningen og en liten runde der før målgang. Men neida, vi skulle ut på Hjortneskaia og rundt et par lagebyggene der. Det var en seriøs knekk på motivasjonen og skulle løpe vekk fra sentrum igjen og tempoet falt betraktlig der.

Etter drikkestopp på Hjortnes fikk jeg opp farten igjen og jo nærmere festningen jeg kom jo sikrere ble jeg på at den magiske to-timersgrensa var innen rekkevidde, men det kom til å være nært. Jeg savnet skilt som fortalte meg distanse de siste kilometerene. Et skilt rett etter Aker Brygge som sa 8 km var ikke akkurat til hjelp. Den siste kilometeren var vond, tung og jeg hadde ikke mye og hente på slutten.

Litt før målgang pep GPSen og fortalte meg at den hadde målt meg til 21k, og da var det betraktlig mer enn 97 meter igjen til mål. Da jeg passerte mål og trykket stopp på GPSen viste den 2:00:12 og kort tid etter fikk jeg en SMS som fortalte meg at tiden jeg fikk registrert var 2:00:05.

Målet var å fullføre, helst etter å ha løpt hele veien. Og om jeg klarte og holde meg under 6 min/km hele veien skulle jeg være veldig fornøyd. 2 timer var en magisk tid jeg i all hemlighet drømte om å klare, men innså at jeg nok ville være vanskelig da jeg ikke har fått løpt så mye i sommer som jeg burde ha gjort i forkant av en halvmaraton.

Så alt i alt må jeg si meg veldig fornøyd med tiden, selv om de 5 sekundene irriterer meg ganske mye. Jeg hadde egentlig forventet meg mer vondt i føttene etter å ha løpt 21k i barfotsko. Føttene klarte seg med andre ord overraskende bra og det eneste de ikke likte var brosteinspartiene. Knærne bød ikke på noen problemer i det hele tatt, ikke anntydninger til de smertene jeg fikk når jeg løp i vanlige joggesko sist høst. Riktignok stivnet venstre kne no seriøst på vei hjem og jeg haltet siste biten av Torggata og nå seks timer ette målgang føler jeg meg som en gammel mann når jeg reiser meg opp fra sofaen og stabler meg gjennom stua.

Om jeg gjør det igjen?

Ja, kanskje, men da skal jeg ha løpt mer i forkant. Hvis jeg har samme treningsgrunnlag om et år så nøyer jeg meg med 10k. Hvis jeg derimot har fått løpt jevnt hele sommeren og har kjent på distansen noen ganger så er det vel ingen tvil om at målet blir å løpe minst 6 sekunder raskere neste år.