Optimistisk pulsklokke

Pulsklokka mi har veldig høye tanker om meg. Så høye tanker at jeg synes den er litt vel optimistisk.

I helga fant jeg ut hvordan jeg stilte inn target pace på klokka. Altså at jeg taster inn hvor langt jeg skal løpe og hvor fort jeg skal løpe slik at den konntinuerlig kan oppdatere meg på om jeg ligger forran eller bak skjema. Dette kan jeg selvfølgelig gjøre manuelt eller jeg kan be klokka sette et mål for meg basert på det klokka vet om meg.

Den vet jo selvfølgelig hvor fort jeg pleier å løpe, hvor mye jeg veier og hvor høy jeg er og hva slags puls jeg pleier å ha når jeg løper. Utifra dette og sikkert også en estimert VO2max så er pulklokka av den overbevisning at et fornuftig mål for meg er 1:31 på halvmaraton og 3:11 på maraton.

Så jeg må åpenbart ha hatt en dårlig dag når jeg løp inn til ny pers på 1:43:42 på mandag. En forbedring på over 10 min er innenfor mener pulsklokka. En maraton på 3:11, det betyr at jeg må øke tempoet fra mandagens halvmaraton betraktlig og holde det dobbelt så langt. 

Jeg tror pulsklokka lever i en annen verden enn meg.

Ikke at jeg ikke har lyst til å løpe en halvmaraton ned mot halvannen time og en hel ned mot tre timer, men i motsettning til pulsklokka mi så tror jeg ikke at det er så veldig realistisk.

Lorem ipsum dolor sit amet.