Planen var jo å gjøre debuten på Oslo Maraton i september, men et lite uhell som involverte min tå og en stokk etter 20km på Nordmarkstraveren satte en stopper for det. 4-5 ukers løpestopp sa legen etter at tåa mi hadde vært en tur i røngten og fått påvist brudd. 2013 skulle jo være året jeg skulle løpe min første maraton så jeg tittet litt i terminlisten og fant Jesshem Vintermaraton.
Det ble over 5 uker uten en eneste løpetur etter Nordmarkstraveren. Noen spinningtimer ble det etter hvert, men løpsformen forsvant samtidig som jeg satt på skolebenken og ble klokere. Når jeg endelig fikk på meg skoene igjen og løp noen turer var jeg ikke i nærheten av de 5o km i uka jeg hadde hatt før jeg brakk tåa. Først forrige helg fikk jeg meg en løpetur med litt lengde på. Tur/retur Lysaker, 22 km, og formen var som jeg fryktet forsvunnet. Turen startet egentlig ganske greit, men etter 15 km så falt tempoet ganske raskt. Ikke en god indikator på løpsformen en uke før en maraton.
I dag startet det også ganske greit. Som sist helg var tempoet greit de første 15-16 kilometerene og så begynte det å gå saktere. Ikke så mye og jeg følte fortsatt at det gikk greit. Jeg hadde følge med en annen debutant fra start. Han hadde ne syklende far som forsynte ham med mat og drikke jevnlig, mens jeg hadde mitt hemlige våpen, en New Energy sjokolade, i baklomma og klarte meg med det jeg fikk på drikkestasjonene som var et gledelig syn hver 5 km. Vi kom side ved side inn på stadioen for runding etter andre runde rett før start på halvmaratonen. Hvilket betydde at det første som skjer etter 21 km er at det kommer et par hundre mann og løper forbi oss. Tempoet var fortsatt ikke katastrofalt og jeg hadde jo selskap. I løpet av 4-5 km passerte så godt som alle halvmaratonløperene oss og jeg kjente beina bli tyngre og tyngre. Jeg viste vel fra starten på 3 runde at 4 timer ikke var innenfor rekkevidde lenger, og håpet jeg kanskje kunne presse meg under 4:15. 30 km ble passert på ca 3 timer og var det bare å sikte seg inn på 4:20 isteden. Etter 3 runder mistet jeg han jeg hadde løpt sammen med frem til da. Og ikke langt inn på den 4 runden innså jeg at jeg ikke hadde klart å få i meg nok energi i løpet av de 3 første rundene mine.
Den 35 kilometeren gikk jeg, og samtidig benyttet jeg av mitt hemmelige våpen. Den var tørr, kjedelig og kanskje noe av det beste jeg har spist på lenge. Sjokoladen hjalp kanskje ikke på tempoet som fortsatte å dale, men den gjorde ihvertfall at jeg klarte å fortsette. Det ble ganske mye gangfart på den siste mila, kun 2 hele kilometere klarte jeg å løpe. Men etter en laaaang sisterunde så jeg til slutt lysene fra stadioen og viste at det ikke var mange meterene igjen. Jeg mannet meg opp og satt inn et forrykende tempo rundt siste sving og inn på stadioen. I mål fulgte speakeren godt med og tok meg over målstreken.
Jeg fullførte altså.
Årets maratonlærdom er med andre ord å ikke brekke tåa 14 dager før en maraton. Næring er alfa og omega. 4 timer hadde jeg nok ikke klart selv om jeg hadde gått på intravenøst hele veien, men den siste runden kunne nok vært en del raskere om jeg ikke hadde gått helt tom etter 3 runder. Jeg var også kald og frossen når jeg kom i mål. For mye gange siste runden til å holde meg varm. Null følelse i fingrene når jeg satte meg i bilen og skulle kjøre hjem. På vei fra bilen skalv jeg og hakket tenner. Det var så vidt jeg klarte å treffe nøkkelhullet for å få låst opp døra til leiligheten.
Vel hjemme var det rett i badekaret med pottis og cola. Etter å ha duppet av to ganger fant jeg det for godt å komme meg ut av vannet for å minske drukningsfaren. Jeg hadde jo tross alt fulført min første maraton og det ville da være dumt og drukne i badekaret.
Om jeg gjør det igjen?
Ikke i samme form som jeg var i i dag. Jeg kunne kanskje satt ny pers på halvmaraton om jeg hadde disponert løpet litt anderledes, men skal jeg løpe en ny maraton skal jeg være i god nok form til å løpe en maraton, ikke bare fullføre den.
Og gjør jeg det igjen løper jeg med drikkebelte og et arsenal og powerbars og gel.
Tiden, jeg vet ikke hva tidtakningen stoppet på, men GPSen min klokket meg inn på 42,37 km på 4:38:22.
