I slutten av juni begynte jeg å få litt vondt i venstrefoten min. Det var en vondt som varte i noen dager etter at jeg løp. En ukes pause og foten var helt fin til jeg løp igjen.
Jeg fryktet det værste (i dette tilfellet en metatarsal stressfraktur) og tok en tur til legen. Det ble tatt røngten uten at de fant noe og jeg (etter råd fra legen) bestemte meg for å ikke løpe på en måneds tid. Juli har passert og jeg tok en forsiktig løpetur på mandag og ubehaget i foten dukket opp igjen. Ikke like ille som for en måned siden og i løpet av et par dager så kjente jeg ikke mer til det. I dag har jeg vært ute en tur igjen og vondtet kom tilbake, men ikke svaker denne gangen. Neste løpetur blir på mandag og det blir fortsatt en relativt kort tur. Så får vi se om foten takler belastningen eller om jeg må fortsette min selvpålagte løpskarantene.
Helt treningsfri har jo ikke disse ukene vært så sykkelen har blit brukt litt mer, men det jeg savner mest med løpinga er at det er så lett å gå ut og bare løpe en halvtime og fortsatt føle man har trent. På sykkel så blir ikke en halvtimestur like mye trening. Løsningen min er å sykle fra Ila og opp til Skistua ved Gråkallen. Det er 8 km med litt i overkant av 5% stigning. Riktignok blir ikke den turen heller på en halvtime, men med 8 km motbakke så blir det ikke mye hvile underveis og jeg føler jeg får en treningsøkt uten å måtte sykle 4 mil.
