Mange sverger til å pensjonere løpeskoene sine etter mellom 600-900km. Jeg kan jo skjønne at når man har 15mm med demping under helen så ønsker man å ha så bra dempning som mulig og ikke en nedtråkket gammel såle. Det blir litt som med madrasser, etter å ha sovet mange nok netter på dem så blir det en grop der man pleier å ligge. Selv løper jeg jo ikke med veldig dempede sko så jeg løper i mine helt til det blir hull i dem eller de går i stykker på annet vis.
I går så jeg på slitasjen på de skoene jeg bruker mest, et par Vivo Barefoot Stealth. Jeg er litt usikker på når jeg kjøpte dem, men sannsynligvis var det på en Londontur sommeren 2013 og jeg vil ikke bli overrasket om de har fått mellom 2000 og 3000 kilometer med slitasje. Etter dagens løpetur fant jeg et hull i tåa på den ene.
Som bildet under viser så sliter jeg skoene mest på utsiden og på tåa. Venstre for sliter mer på skoen enn høyre og det er sannsynligvis et resultat av at jeg brakk det venstre beinet rett over anklen for nesten 25 år siden. Selv om det grodde greit så er det skjevt i bruddstedet. Slitasjemønsteret tyder også på at jeg supinerer litt.
Hvor mye slitasje er det snakk om?
Vivo Barefoot har jo ikke veldig tykk såle i utgangspunktet så det var en relativt grei sak å kappe skoen i to for å se hvor mye såle det var igjen der. Bildet er kanskje ikke optimalt, men jeg har altså klipt av den fremste delen av skoen. Venstre på bildet er innsiden av foten, mens høyre på bildet er yttersiden, der jeg har mest slitasje. Selve gummien er 3mm på skoens innside der den ikke er slitt nevneverdig, men på yttersiden der slitasjen har vært størst er det bare 0,8mm med såle igjen.
Nye sko kjøpte jeg på tilbud på Vivo Barefootbutikken i Vika for et par måneder siden og neste uke skal jeg se om jeg klarer å finne dem. Søndagens løp blir uansett i terrensko.
