En tirsdag for noen uker siden ble jeg spurt om jeg kanskje var intresert i å ta en etappe på Holmenkollstafetten. En gjeng fra Studentersamfundet på Chateau Neuf manglet et par løpere og jeg endte opp med etappe 10. En etappe som i all hovedgrad bare er nedover høres jo unektelig greit ut, men før start ble jeg advart om at 2800 meter fort kunne bli litt langt hvis jeg ble for ivrig i den første delen av nedoverbakken.
Siden laget ikke hadde noen ambisjoner om å hevde seg i toppen fikk jeg beskjed om at jeg sikkert kunne legge på en halvtime på de estimerte vekslingstidene som sto i programmet. Jeg tok meg god tid og trodde jeg var veldig tidlig ute, men tror ikke jeg ventet mer enn 5 minutter før jeg så min mann komme løpende ned mot veksling. Jeg var da tilskuer og sikkert 50 meter ovenfor vekslingsfeltet og måtte løpe ned til veksling sammen med ham for å kunne få veklset på riktig sted. Ikke helt etter planen, men jeg fikk ihvertfall stafettpinnen.
Det var overraskende bratt nedover og jeg satte opp et greit tempo den første kilometeren før jeg kom på hva jeg hadde blit fortalt om å ikke åpne for hardt bare fordi det var nedover. På en etappegjennomgang jeg hadde sett på nettet ble det sagt at hvis laget hadde en storløper så var dette en grei etappe å sette ham på da det var den lengste. Jeg følte meg ikke som noen storløper, men løp forbi et par stykker før jeg kom ned mot Frognerparken. Jeg ble også forbiløpet av noen, men alt i alt tror jeg at jeg løp laget mitt opp en plassering i løpet av etappen.
Veksling ved monolitten gikk greit og jeg fikk gitt pinnen vidre uten problemer før jeg gikk tilbake til Chateau Neuf for debrief og øl. De endlige resultatene viste at vi endte opp som lag 59 av 121 fullførende i vår klasse, kun slått av laget til Bjørn Dæhlie og 58 andre lag.
Jeg løp min raskeste kilometer noensinne, men med tanke på at det tross alt bare var nedover så er jeg ikke helt fornøyd. Jeg skulle gjerne ha holdt litt høyere fart på flata bort mot Frognerparken, men så er det den klart korteste og raskeste av mine løp med startnummer på brystet denne våren og målet mitt er jo ikke å løpe en raskest mulig 3000m men å gjennomføre en maraton uten å kollapse halvveis
