Da er det lørdag og jeg er sliten i beina. Kanskje ikke så rart etter over 90 km på sykkelen i går. I dag er det Birken for de seriøse og selv om vi som syklet i går har gravd opp en del gjørme til dem så ser det ut til at de får betraktelig bedre vær i dag. Litt kaldere, men ikke regn.
Vi dro hjemmefra klokken 07 i går morges, kom frem til Rena litt før klokken 10. Min trofaste assistent, fotograf og sjåfør (les: fantastiske kjæreste), Ragnhild, hentet startnummer mens jeg gjorde meg selv og sykkelen klar. Klokken 10:45 sto jeg klar på startstreken med sekk på nærmere 6,5 kilo, ved mål veide den nærmere 3,5. Med verktøy, reserveslanger, litt ekstra klær og slikt så måtte jeg fortsatt putte en rull med ståltråd for å komme opp på 3,5 kilo. Det er ikke akkurat rett over fjellet, det er en lagt inn et par mil ekstra sammenlignet med skivarianten, men så trenger de bare snø og ikke så mye vei. 20.000 sykkelister på stier over fjellet ville nok ikke vært like festlig som 20.000 på grusveier.
Allerede etter 500 meter passerte jeg den første som hadde mistet kjedet sitt. Ikke noen god start på rittet. Det var ikke den siste med mekaniske problemer jeg kom til å passere og ikke kom jeg til å komme meg i mål uten problemer selv heller.
Jeg følte selv jeg hadde grei fart oppover de første bakkene. Jeg tok stadig igjen folk fra tidligere puljer enn min egen og det var veldig få som kom bakfra. Når de første nedoverbakkene kom tok jeg det pent og kontrollert, men kjørte fortsatt forbi mange som var langt mer forsiktige enn meg. Lukten av svidd bremeskloss reiv i nesa der jeg passert folk nedover bakkene. GPSen (med pulsklokke) fortalte meg stort sett at jeg kunne ha tatt i litt mer enn jeg gjorde, men jeg har vel ikke trent spesifikt mot Birken så jeg hadde ikke mange tilsvarende turer og sammenlignene med og viste derfor ikke helt hvor godt kroppen ville holde. Fart og rute ligger ute på internetten på Garmin Connect, kjekt å kunne se på når treningsopplegget skal legges opp neste sommer.
Skal man stole på løypeprofilen er det nesten like mye opp som ned, men det er unektelig følelsen av å sykle oppover hele tiden som sitter igjen. Etter den første skikkelige nedoverbakken kom et stykke med gjørmete sti hvor alle trillet opp bakken. Etter at den værste biten oppover var unnagjort trillet de fleste fortsatt i gjørma, men selv satt jeg meg på sykkelen tidlig og tråket gjennom gjørma.
Senere skulle denne gjørma vise seg å by på problemer da den førte til at gir og kjede var alt annet enn velsmurt. Giring gikk forsåvidt greit, men kjedet hadde en tendens til å henge seg opp. Jeg fikk skylt kjedet et par ganger og hadde olje lett tilgjenglig i sekken min. Far min som sykler i dag sykler uten stopp på matstasjonene, men jeg tok meg god tid og brukte vel til sammen ca 20 min på stopp for mat og mekking.
På vei mot den beryktede Rosinbakken hadde jeg rundt 5 km hvor jeg syklet helt alene. Motvind, regn og ingen andre på veien. Som om det ikke var ille nok så hadde jeg mistet den ene linsa når jeg var rundt halvveis.
Når vi kom inn på asfalten og nedoverbakkene mot Lillehammer hadde det regnet godt i en god stund og de siste 2,5 milene så surklet det i skoene når jeg tråkket. Jeg innså tidlig at å komme under 5 timer ikke kom til å gå, så jeg lå og kjempet mot 5,5 timer som slutttid og hadde ikke bakbremsen skjært seg 5 km før mål så hadde jeg kommet inn litt under 5,5 timer. Jeg måtte stoppe og skylle bremsen, løsnet bakhjulet og gjorde alt jeg kunne for at den ikke skulle bremse hele tiden. Knoting med bakbrems tok mer enn de 27 sekundene jeg var over 5,5 timer så bremsen har skylda. Når jeg var vel hjemme i Oslo og tok sykkelen ut av bilen merket jeg at bakbremsen fortsatt bremset.
En liten trøst er det at kommentatoren på NRK1 nå sier at det er de værste og mest krevende forholdene det noensinne har vært på Birken. Litt bedre forhold for oss som sykla i går, men fortsatt ganske jævlig.
Om jeg gjør det igjen?
Tja, jeg regner vel med at jeg melder meg på igjen. Om det blir Fredagsbirken igjen eller Birken på lørdagen vet jeg ikke. Det skal jeg tenke litt på fremover.
