Endelig en løpetur igjen

Ettter en inaktiv måned, ihvertfall på treningsfronten, så er det godt å være igang igjen.

Grunnet helgens Londontur gikk jeg glipp av det som sies å ha vært historiens værste Birkebeinerritt, med tanke på at de sa det samme i fjor så plager det meg ikke så mye at jeg var i London isteden. Riktignok ville nok Fredagsbirken vært en bedre treningsøkt enn den lille løpeturen jeg hadde sammen med Ragnhild i Kensington Gardens.

Birken eller ikke, nå er det uansett halvmaraton om en måned som står på programmet og jeg har bare hatt 3 korte løpeturer i løpet av den siste måneden. Jeg må komme meg opp i distanse igjen. 5 kilometers løpeturer er ikke mye når man skal løpe 21 kilometer. Før treningsstoppet så gikk 12-13 kilometer i rolig tempo uten noe problemer, vi får se om jeg ikke er oppe på 10 kilometer igjen i løpet av ei uke og så ta det derfra. Jeg tror ikke det skal by på noen problemer og fullføre en halvmaraton, spørsmålet er bare i hvilken tilstand jeg kommer til å være når jeg kommer i mål.

Etter løpeturen forrige uke var jeg overraskende støl i et par dager, men løpeturen i London gav ikke de samme utslagene i stølhet. Det er tydlig at beina husker hvordan det var å løpe i barfotsko og at en måneds pause ikke har satt meg langt tilbake i barfottilvenning.


Lorem ipsum dolor sit amet.