Etter VUC50 for 3 uker siden var jeg relativt avslappet foran ecoTrail. 5km kortere løype og en betraktelig snillere høydeprofil gjorde at jeg regnet med det skulle gå relativt greit, men jeg våknet fortsatt et kl 04 og klarte ikke sove skikkelig frem til ungene våknet litt etter kl 06.
Løpetøy og sko var funnet frem på forhånd og med kone og tvillinger til å heie på meg tok vi t-banen til Holmenkollen. På Majorstua hvor vi byttet til riktig bane var det noen få løpere som også ventet, men på t-banen var det stappfullt av løpere på vei til Holmenkollen.
Jeg fikk i meg litt mer mat og drikke før start og sammen med over 300 andre la jeg ut på den 45 km lange turen tilbake til Oslo sentrum. Under 200 meter tok det før den første bakken kom og alle rundt meg begynte å gå. Av respekt for høydemetrene gikk jeg i alt av motbakker og for ikke å mørne beina for mye på den første mila så løp jeg bare rolig ned fra Tryvann til Sørkedalen.
Vi var en liten gjeng som holdt følge ganske lenge og etter 2 timer og 15 km kom den første av 80kmløperne og passerte oss i en av de lange stigningene. Ikke så lenge etter kom vi inn på det første skikkelige stipartiene og jeg fant selvfølgelig det første myrhullet og sank ned til kneet på det ene beinet. Man skal jo ha litt møkk på seg etter å løpt i skogen så det var kanskje like greit å få det unnagjort såpass tidlig.
Jeg følte jeg hadde åpnet passe rolig og når vi tok igjen en gjeng på vei inn i et nytt pari med mye gjørme så orket jeg ikke gå i kø på siden for passere tørrskodd. Våt og møkkete var jeg allerede så jeg løp like gjerne rett gjennom myra. Ole Kristian, en bekjent av Ragnhild, fulgte på gjennom myra og vi forlot resten av de vi hadde holdt følge med de første timene i det partiet.
Beina føltes gode og det var relativt flatt i dette partiet så vi holdt grei fart og personlig så synes jeg dette var det flotteste partiet i hele løypa. Vi ble litt usikre på merkinga i et stikryss rett ved Åbortjernet, men et par turgåere hadde tatt på seg jobben med å rope til ecoTrail løpere som oss hva som var riktig vei så vi kom oss fort videre.
På vei ned mot Østernvann tok vi igjen stadig igjen folk og for meg var det et klart tegn på at den rolige åpningen hadde vært helt riktig. Det var en og annen løper som sleit litt med krampe og vonde bein, men generelt var det super stemning blant alle vi møtte.
Litt i underkant av tre og en halv time til matstasjonen på Fossum. Jeg fikk meg noen brødskiver og Ole Kristian fikk litt gaffa og fikk lappet drikkeblæra på sekken sin som hadde vært lekk siden start. Vi holdt et greit tempo ned Lysakerelven, jeg hisset på meg en av de innfødte som sto å ropte på hunden sin som tydeligvis ikke ville gå pent ved hennes side. Hun mente jeg var en sur og kjip fyr fordi jeg påpekte at det faktisk er båndtvang i Norge om sommeren. Nå lot ikke jeg det plage meg nevneverdig og etter en time og femten minutter så var vi nede ved Lysaker og begynte på det strekket jeg på forhånd gruet meg mest til.
Jeg hadde ikke noe tidsmål for ecoTrail, men målet mitt var å ha nok futt igjen i beina til at jeg skulle klare å løpe det siste strekket inn til byen og mål. Hadde jeg løpt alene så tror jeg nok at jeg hadde sagt til meg selv at det var greit å gå. Vi pratet kanskje mindre på dette siste strekket, men med unntak av et lite strekk på Aker Brygge hvor det var så mye folk at det var håpløst å løpe så holdt vi beina gående hele veien fra Lysaker og inn til målgang ved Sukkerbiten. Idiot som jeg er så trakk jeg frem kameraet på slutten og løp i mål med selfie-stanga ute.
5:44:27 ble den offisielle tiden, GPSen viste nesten 45,5 km og etter litt banan og drikke i målområdet takket jeg Ole Kristian for turen og kom meg hjem. Jeg vurderte å gå de 2 kilometerne opp til Jordal, men innså at det nærmeste kiosk var på Oslo S, så det ble en iskald cola og t-banen hjem. Jeg rakk en dusj før middagsgjestene kom og selv om matlysten etter et sånt løp kanskje ikke er helt på topp så fikk jeg i meg et par porsjoner med pinnekjøtt og selv om jeg truet med å gå å legge meg tidlig så var det hyggelig selskap ved middagsbordet akkurat som det hadde vært i løypa så jeg kom meg ikke i seng før godt etter midnatt.
Nå står det ingen løp på kalenderen før Oslo Maraton og Trippelen, men jeg regner med at jeg skal finne et løp eller to i løpet av sommeren også
