Futureme.org er en webside som lar deg sende e-post til fremtiden. Med jevne mellomrom sender jeg en e-post til meg selv og som regel skriver jeg noe om hvordan det er når jeg skriver det og hvordan jeg kanskje tror ting kommer til å være når jeg får e-posten.
I går fikk jeg en e-post fra meg selv. Den ble sendt dagen etter at jeg løp Påslemaraton i fjor og selv om jeg ikke viste det når jeg sendte den, fire dager før Tallak og Ingeborg ble født.
I går løp jeg Påskemaraton 21k og så 1:45 selv om jeg ikke snek meg under denne gangen. Jeg hadde en formidabel tempoøkning siste kilometeren. Synes jeg ihvertfall selv.
Poenget mitt er at et sånt løp gir så ekstremt mye mersmak. Her følte jeg virkelig at jeg fikk betalt for vinterens trening. At selv tempoøkningene på slutten av Tirsdagstrimmene gav avkastning.
Klart jeg skal under 1:45 på 21k. Klart jeg skal under 4 på 42k.
Ikke helt klart at jeg skal løpe 50k, men ultra frister det også.
Nå tviler jeg på at det har dukket opp så veldig mange anledninger til å perse i løpet av det siste året. Vinteren og våren bør kanskje by på muligheter til å stille til start, men treningsgrunnlaget blir vel neppe bedre fremover.
Men prøv.
Løp når Ingeborg og Tallak har lagt seg. Løp dem til barnehage med vogn. Løp fra barnehage til jobb. Løp det du kan.Løp lenger og fortere.
Følelsen av å få det til er så innmari bra.
Siden den gang har jeg ikke løpt noen maraton, men jeg har løpt 21k på under 1:45 og jeg har løpt min første ultra og skal løpe en til nå til helgen.
Utrolig hvordan en e-post fra i fjor kan motivere, for jeg ble veldig motivert av å få den e-posten hvor jeg minnet meg selv på hvor deilig følelsen av et godt løp og en ny pers er.
