Trening

Løpe maraton, andre forsøk

Under siste runde på Vintermaratonen så vurderte jeg til stadighet om jeg bare skulle gå resten av løpet. Å bryte vurderte jeg aldri, men jeg tenkte seriøst på å gå den siste mila eller de siste 5 km. Selv om det ble en del gange underveis så løp jeg hele tiden litt innimellom også på den site runden og det var bare en kilometer  hvor jeg ikke løp noe i det hele tatt. Underveis lurte jeg på om maraton ikke var noe for meg og om jeg heretter skulle nøye meg med halvmaratoner og 10km løp.

Samtidig så har jeg i dagene etter maratonen sjekket ut når Holmestrand Maraton og Påskemaratonen i Drammen går av stablen i år. Det er rett i overkant av 4 måneder til Holmestrand Maraton, akkurat passe tid til å finne et 16 ukers maratonprogram og se om jeg i Holmestrand kan løpe min første maraton.

Maratondebuten

Planen var jo å gjøre debuten på Oslo Maraton i september, men et lite uhell som involverte min tå og en stokk etter 20km på Nordmarkstraveren satte en stopper for det.  4-5 ukers løpestopp sa legen etter at tåa mi hadde vært en tur i røngten og fått påvist brudd. 2013 skulle jo være året jeg skulle løpe min første maraton så jeg tittet litt i terminlisten og fant Jesshem Vintermaraton.

Det ble over 5 uker uten en eneste løpetur etter Nordmarkstraveren. Noen spinningtimer ble det etter hvert, men løpsformen forsvant samtidig som jeg satt på skolebenken og ble klokere. Når jeg endelig fikk på meg skoene igjen og løp noen turer var jeg ikke i nærheten av de 5o km i uka jeg hadde hatt før jeg brakk tåa. Først forrige helg fikk jeg meg en løpetur med litt lengde på. Tur/retur Lysaker, 22 km, og formen var som jeg fryktet forsvunnet. Turen startet egentlig ganske greit, men etter 15 km så falt tempoet ganske raskt. Ikke en god indikator på løpsformen en uke før en maraton. 

I dag startet det også ganske greit. Som sist helg var tempoet greit de første 15-16 kilometerene og så begynte det å gå saktere. Ikke så mye og jeg følte fortsatt at det gikk greit. Jeg hadde følge med en annen debutant fra start. Han hadde ne syklende far som forsynte ham med mat og drikke jevnlig, mens jeg hadde mitt hemlige våpen, en New Energy sjokolade, i baklomma og klarte meg med det jeg fikk på drikkestasjonene som var et gledelig syn hver 5 km. Vi kom side ved side inn på stadioen for runding etter andre runde rett før start på halvmaratonen. Hvilket betydde at det første som skjer etter 21 km er at det kommer et par hundre mann og løper forbi oss. Tempoet var fortsatt ikke katastrofalt og jeg hadde jo selskap. I løpet av 4-5 km passerte så godt som alle halvmaratonløperene oss og jeg kjente beina bli tyngre og tyngre. Jeg viste vel fra starten på 3 runde at 4 timer ikke var innenfor rekkevidde lenger, og håpet jeg kanskje kunne presse meg under 4:15. 30 km ble passert på ca 3 timer og var det bare å sikte seg inn på 4:20 isteden. Etter 3 runder mistet jeg han jeg hadde løpt sammen med frem til da. Og ikke langt inn på den 4 runden innså jeg at jeg ikke hadde klart å få i meg nok energi i løpet av de 3 første rundene mine. 

Lorem ipsum dolor sit amet.