Trening

Sykkel til salgs

Da har jeg bestemt meg for å selge sykkelen min. 2009 var jo sykkelsommeren for min del og 2010 ble løpesommern. i 2009 kjøpte jeg meg sykkel og syklet Fredagsbirken, fikk sykkelen min stjålet på høsten og selv om jeg kjøpte ny sykkel så ble den ikke brukt så mye i sommer. Jeg tror grunnen var at det var en hektisk sommer og at det var noe mer innsats som måtte til for å komme seg ut på sykkel. For det første krever det mer påkledning enn bare å ta på seg noen sko og løpe en tur. Jeg følte også at jeg fikk greit utbytte av en joggetur på litt over en halvtime, mens en sykkeltur sjelden var på under en time. Så den nye fine sykkelen jeg kjøpte meg høsten 2009 har vel tilsammen gått færre kilometer enn det er over fjellet fra Rena til Lillehammer.

mares_expert_web_02_28984c1289Det at jeg har tenkt til å selge sykkelen min betyr på ingen måte at jeg har tenkt til å slutte å sykle, bare at jeg har lyst på en annen sykkel. Kanskje ikke akkurat den modellen som jeg har funnet frem her, men all den stund jeg ikke har noe behov for å sykle bekkeleier og småstier så trenger jeg ingen dempet terrengsykkel. En cyclocross sykkel vil passe min bruk betraktlig bedre. Den vil fungere vel så bra som en terrengsykkel oppe på skogsveiene i Bymarka og selv uten bytte av hjulsett så vil den utklasse en terrengsykkel på asfalt. Den vil være raskere til jobb, lettere å bære ned i boden og fungere like bra på de fleste skogsveier. En mer anvendelig sykkel til mitt bruk med andre ord. 

Fredagsbirken 2011

Birkebeinerrittet ble vist fulltegnet på 53 sekunder. Fredagsbirken, rittet for de av oss som ikke har like store ambisjoner er enda ikke fulltegnet og jeg har sikkret meg et starnummer det sånn i tilfelle jeg ikke ender opp med å bestille Londontur den helgen.

Vinterjogg

Min forrige løpetur var etter at den første snøen var falt, men da var det bare så vidt jeg så noe til den oppe i skogen. I dag derimot var det ingen tvil om at Kong Vinter har lagt sin hvite hånd over Trondheim.

Jeg kledde godt på meg. Jeg fant frem lue og handsker, stilongs og ei ulltrøye, ullsokker og sko med tynne tynne såler. -7°C var for meg en ny utfordring når det gjelder løping og jeg regner med det vil ta litt prøving og feiling før jeg finner riktig påkledning. Det skal være varmt, men samtidig må det puste mye og fortsatt holde meg varm når det er vått av svette.

Løpeturen i seg selv gikk greit. De nye skoene fungerte fint også i kaldt vær, men de gir ikke det beste grepet på is. Skjønt jeg vet ikke om de er no dårligere enn vanlige joggesko på denslags føre. Der hvor det ikke var is, men hardpakket snø derimot gav de tilstrekklig feste og jeg følte ikke at jeg løp spesielt anspent på grunn av føret. Jeg hadde riktignok et lite fall i en glatt bakke ned mot elva, men bortsett fra det uhellet hadde jeg ingen problemer med føret.

Værre da var det med klærne og temperaturen. -7°C må jeg nok regne med at jeg opplever på flere løpeturer i vinter og da må jeg kle meg deretter. Etter en 4 km i dag merket jeg at jeg var såpass svett at det begynte å bli kjølig på lårene. Når jeg vel hjemme skrelte av meg lagene var det ingen tvil om at det var vått det innerste laget. Np hadde jeg riktignok ull, men jeg tror kanskje at jeg skal gå til innkjøp av en treningsbukse som egner seg mer til vintertrening og kanskje en løpejakke også. Nå var det Devold innerst, en Bergans fleece utenpå der og en tynn regnjakke jeg normalt har hatt i baklomma på sykkeltrøya mi når det har vært usikkert vær.

The Roving Runner

Kort klipp fra New York Times om barfotløping.

TEDx - Christopher McDougall

Christopher McDougall, forfatteren av Born to Run prater om barfotløping. Inspirerende prat. Selv kjøpte jeg boka etter at jeg kjøpte barfotsko, men det er ikke tvil om at boka gav meg et nytt syn på det å løpe.

Først fra TEDxPhoenixville

Så TEDxPennQuarter

Første tur i nye barfotsko

Første tur med EVOene er unnagjort. En grei 5 km tur i nærområdet med litt grus, litt bane, litt betong, litt gress, litt grøft og mest asfalt. Jeg løp over til Øya, tok et par runder på stadioen der for å prøve skoene på bane, så løpe jeg forbi sykehuset og krysset elven og løp hjem igjen. Som en liten bonus løp jeg forbi krysset mellom Ragnhilds gate og Gautes gate. Den siste kilometern forsvant solen jeg hadde løpt i og ble erstattet med regn. Novemberregn i Trondheim kan ikke sammenlignes med Oslos lette sommeregn i Juli som var siste jeg var ute og løp i regn. Jeg sluttet turen utenfor butikken for å kjøpe juice og banener og når jeg kom ut av butikke skinte sola igjen. Jeg regner med dette er typsik Trondheimsvær og bør vel bare bli vant med det.

Skoene er har en litt kraftigere såle enn VFFene så de gir ikke den samme følelsen av å løpe barbeint. På asfalt merker man ikke store forskjellen, men i grov grus var EVOene mer behaglige å løpe i da sålen beskyttet litt bedre mot steinene.

Skoene er lette og fine (ca 100 gram lettere enn joggeskoene mine), og holdt føttene mine tørr og varme helt til det begynte og regne. Ragnhild var ute en kort løpetur i sine VFF tidligere i dag og hun ble litt fuktig og kald på tærne. Når regnet først kom så tok det ikke lang tid før jeg kjente fukten treffe sokkene.

Førsteinntrykket av de nye skoene er godt. 5 km i et høyere tempo enn det jeg hadde i joggeskoene forrige uke, riktignok en flat løype, men hverken legger eller knær gjorde noen tegn til å ville krangle. Tradisjonelle mengdetreningssko er tydligvis ikke noe for meg. Neste tur får bli opp i skogen så jeg får testet de på litt skogsvei og i litt søle.

Lorem ipsum dolor sit amet.