Trening
Barfotsko, mål for sommeren: recap
I slutten av mai skrev jeg litt om målene mine for treningssommeren 2010. Det var tre uker før Tunnelløpet som jeg ikke fikk løpt da beina ikke var klare for det og det uansett kræsjet veldig med opprigg av Sukkerbiten. Helterittet slo jeg tidlig fra meg og Fredagsbirken som jeg var påmeldt til endte opp med å kræsje med en Londontur jeg booket uten å sjekke hva annet som skjedde den helga. 21 km i barfotsko, dagen derpå
I slutten av august i fjor kjøpte jeg meg mine første skikkelige joggesko siden jeg gikk på gym. Jeg begynte så smått og jogge litt, til min store forbauselse så likte jeg det selv om beina mine nok foretrakk å sykle fremfor å løpe. I slutten av september i fjor løp jeg 10 km og beina mine var klare i sin tale etterpå. vondt i leggen, vondt i knærne og vondt i anklene. Siden den gang har jeg byttet ut de fine skoene med et par VFF Sprint som overraskende nok er mye bedre og løpe i.
Nå skal jeg være den første til å innrømme at jeg har mye mer løpetrening i beina nå enn når jeg løp de 10 km i fjor, men jeg har merket en klar forskjell på å løpe i barfotsko og i vanlige joggesko. De første turene jeg løp med dem etter at vi kom hjem fra Berkeley startet jeg med en 4 km i vanlige sko og så en runde eller to rundt Sofienbergparken i barfotskoene. Da kjente jeg hvordan jeg begynte å merke smerte i knærne i løpet av de 4 km i joggesko for så å oppleve at knesmerten forsvant når jeg løp i barfotskoene.
Kondis.no linker til bloggen min
Noen hos Kondis.no har fått med seg at jeg skulle løpe halvmaraton i barfotsko og har linket til bloggen min. Nå vet jo jeg at det var minst et par barfotsko til på halvmaratonen og de kom i mål raskere enn meg. Jeg så også en som løp maraton i barfotsko og lurer på om det var noen fler eller om det bare var 3 av oss blandt de over 10.000 deltagerene.
Oslo (halv) Maraton
Oslo (halv) Maraton er da gjennomført på den noe irriterende tiden 2:00:05. Ikke at jeg ikke er fornøyd med tiden, men de 5 sekundene skulle jeg gjerne ha blit kvitt.
Så hvordan var det da?
Starten var veldig treg. Gjør jeg dette igjen så skal jeg være blandt de første i startfeltet mitt. De 5 sekundene mistet jeg i starten, det er det ingen tvil om. Det første minuttet gikk i gangtempo. Å løpe i barfotsko var ikke noe stort problem, men det var noen brosteinspartier underveis og brostein er ikke venn med barfotskoene mine.
Ut mot containerhavna gikk det veldig greit, GPSen fortalte meg at jeg lå på et tempo som ville tilsi en sluttid på litt under 2 timer. Dette tempoet holdt jeg vel nesten til Skøyen. Langs Karl Johan og Rådhuskaia var det mye folk langs løypa og først når vi løp over Frogner var det litt mer glissent langs løypa. først så jeg en stakkar som satt i veikanten og puttet compeed på begge helene sine og kort tid etter løp jeg forbi Aylar som lå på en båre med et par ambulansefolk rundt.
Opp mot Skøyen var det mindre flatt enn inne i sentrum og det gikk noe saktere. Min lengste tur i løpet av sommeren var vel litt over 13 km og det lengste jeg har løpt i konkuransetempo har vært 10 km. Jeg kjente det i hele kroppen at det var herfra og inn det kom til å bli tungt. Etter drikkestasjonen på Skøyen ble det flatere igjen og jeg fikk opp tempoet. Det holdt seg bra helt til vi kom til Hjortnes, for der jeg i hodet mitt bare skulle jeg bare over Aker Brygge, opp til festningen og en liten runde der før målgang. Men neida, vi skulle ut på Hjortneskaia og rundt et par lagebyggene der. Det var en seriøs knekk på motivasjonen og skulle løpe vekk fra sentrum igjen og tempoet falt betraktlig der.
Etter drikkestopp på Hjortnes fikk jeg opp farten igjen og jo nærmere festningen jeg kom jo sikrere ble jeg på at den magiske to-timersgrensa var innen rekkevidde, men det kom til å være nært. Jeg savnet skilt som fortalte meg distanse de siste kilometerene. Et skilt rett etter Aker Brygge som sa 8 km var ikke akkurat til hjelp. Den siste kilometeren var vond, tung og jeg hadde ikke mye og hente på slutten.
Litt før målgang pep GPSen og fortalte meg at den hadde målt meg til 21k, og da var det betraktlig mer enn 97 meter igjen til mål. Da jeg passerte mål og trykket stopp på GPSen viste den 2:00:12 og kort tid etter fikk jeg en SMS som fortalte meg at tiden jeg fikk registrert var 2:00:05.
Målet var å fullføre, helst etter å ha løpt hele veien. Og om jeg klarte og holde meg under 6 min/km hele veien skulle jeg være veldig fornøyd. 2 timer var en magisk tid jeg i all hemlighet drømte om å klare, men innså at jeg nok ville være vanskelig da jeg ikke har fått løpt så mye i sommer som jeg burde ha gjort i forkant av en halvmaraton.
Så alt i alt må jeg si meg veldig fornøyd med tiden, selv om de 5 sekundene irriterer meg ganske mye. Jeg hadde egentlig forventet meg mer vondt i føttene etter å ha løpt 21k i barfotsko. Føttene klarte seg med andre ord overraskende bra og det eneste de ikke likte var brosteinspartiene. Knærne bød ikke på noen problemer i det hele tatt, ikke anntydninger til de smertene jeg fikk når jeg løp i vanlige joggesko sist høst. Riktignok stivnet venstre kne no seriøst på vei hjem og jeg haltet siste biten av Torggata og nå seks timer ette målgang føler jeg meg som en gammel mann når jeg reiser meg opp fra sofaen og stabler meg gjennom stua.
Om jeg gjør det igjen?
Ja, kanskje, men da skal jeg ha løpt mer i forkant. Hvis jeg har samme treningsgrunnlag om et år så nøyer jeg meg med 10k. Hvis jeg derimot har fått løpt jevnt hele sommeren og har kjent på distansen noen ganger så er det vel ingen tvil om at målet blir å løpe minst 6 sekunder raskere neste år.
Halvmaraton om 6 dager
Da er det under en uke igjen til Oslo Maraton og for min del, en halvmaraton. Jeg har ikke distansen i beina, det lengste jeg har løpt i sommer er vel en 13-14km, og det var i juli en gang. Sensommeren har vært dårlig rent treningsmessig og selv om jeg den siste måneden har fått opp tempoet noe så har den lengste turen min vært på 10 km. Ikke akkurat det jeg vil kalle en bra oppkjøring til min første halvmaraton.
Jeg kommer til å stille til start og jeg kommer til å ha som mål og fullføre. Jeg synes det må være nok. Hva tiden blir ser jeg ikke på som så viktig og mest bekymret er jeg for hvordan beina mine kommer til å takle 21 km på asfalt.
Denne uka tror jeg at det blir en liten løpetur og en tur på sykkelen (evt. spinning, jeg er jo tross alt medlem på SATS). Så når søndagen kommer er jeg uthvilt og klar for mitt livs lengste løpetur. Skjønt jeg husker en veldig lang løpetur på gym, langkjøring som en del av faget grunntrening eller no slikt på idrettslinja, den løpeturen var kanskje mer enn 21 km.
Føttene føltes ihvertfall bra i dag. Jeg hadde ingen plager etter å ha løpt 10 km i barfotskoene for 14 dager siden og 3 dager med løping på rappen nå har heller ikke ført til noe ubehag. Litt støl selvsagt, men ikke noe som skulle føre til problemer i forhold til en halvmaraton.
Barfotsko i media igjen
Barfotskoene er igjen i media. Denne gangen er det Adressa som har en sak som også er kjørt i Aftenposten. Ifølge artikkelen så har Löplabbet i Trondheim nå tatt inn barfotsko fra Vibram og Terra Plana. Jeg tror kanskje at den nylig omtalte bloggen til Rachel Nordtømme, kjæresten til Petter Northug, har hjulpet litt denne gangen. Hun jobber på Löplabbet i Trondheim og har skrevet litt om barfotsko på bloggen sin.
Löplabbet har tatt inn VFF Bikila, som er den reneste løpeskoen fra VFF. Selv kommer jeg nok til å fortsette og løpe i mine VFF Sprint, men det er kjekt å vite at jeg kan gå ned på Löplabbet og kjøpe et nytt par barfot løpesko når jeg skulle trenge det.
Ellers er det nå 20 dager igjen til Oslo (halv) Maraton og jeg tror nok det skal gå bra å løpe 21 km i barfotsko. Akkurat nå er jeg litt støl i leggene mine, men det skyldes nok en liten løpetur i går kveld.
View Comments