Gaute ver. 37v.0.2.

I morges hadde jeg tenkt meg ut på sykkelen. Skjebnen ville det anderledes for ventilen på bakhjulet var ødelagt så ingen sykkeltur på meg i dag. Så isteden for å sykle en tur opp til Maridalsvannet ble det skifting av slange på bakdekk, justering av gir og rens av kjede før frokost. Så med ny slange bak og nyjusterte gir bar det til jobb. Et par ærend på veien før jeg låste sykkelen fast utenfor kontoret (nei, bildet er ikke fra i dag, det er fra da sykkelen var ny). Det ble en lang dag på jobb og klokka 19 sto jeg der med nøkkelen i handskene klare og oppbrettet buksebein uten å finne sykkelen min.

Sykkelcomputeren sier 1689 km, men den har ingen sykkel å jobbe sammen med lenger. Sykkelen jeg syklet hjem til Holmestrand med, sykkelen som har hjulpet meg av med 5 kilo i løpet av sommeren, sykkelen som fikk meg over fjellet fra Rena til lillehammer, sykkelen som vekket treningsiveren i meg, sykkelen jeg brukte nesten daglig er stjålet. Jeg sjekket litt oppover og litt nedover, men ingen sykkel. Jeg tenkte meg nøye om og jeg var sikker på at jeg hadde syklet hele veien til jobben og ikke latt sykkelen stå igjen etter å ha vært i banken. Jeg satte den fra meg akkurat der jeg pleier og i dag trengte jeg ikke engang å snike meg forbi noen drosjer for å låse den.

Nok en morgen med en løpetur. Har økt fra de 4-5 kilometerene til 8 kilometer nå, og kroppen har klart sin mening om hva løping gjør med beina mine. Ingen tvil om at løping er god trening, men uten musikk på øret er det ikke noe for meg. Tirsdag løp jeg en 6 km uten  musikk og selv om det var en annen løype med litt mer oppoverbakker så var det mye lettere å løpe i dag med  litt Skambankt på øret.

Da føler jeg endelig at det begynner og løsne litt etter Øya og Fredagsbirken. Var ute i morges på nok en liten tur ut til Fornebu og giret har fått en hardere medfart enn jeg var klar over etter sykkelturen over fjellet. Tror det er kommet en del møkk i strømpa til girwaieren som gjør at giring er serdeles tregt. I tillegg trenger giret litt finjustering og bremsene en liten gjennomgang til.

Kroppen derimot fungerer som den skal. Så nå blir det morgenturer som tidligere i sommer. Det har ikke vært det at kroppen ikke har fungert når jeg først har kommet meg på sykkelen, det er bare det at det har vært så tungt og komme seg opp om morgenen etter festivalen.

I treningssammenheng betyr dette at jeg sykler om kapp med meg selv på GPSen min. Jeg henter en tidligere treningstur og sykler mot tiden på den. Fortløpende blir jeg informert om hvor mange meter forran eller bak skjema jeg ligger og hva som er antatt tid igjen til slutt. 

Jeg skulle egentlig ta en rolig tur i går, men siden jeg ganske raskt fikk beskjed om at jeg lå et minutt bak meg selv ble jeg litt ivrig og satte opp tempo for å ta meg selv igjen. På det meste var jeg vel nesten en kilometer forran, men jeg husker litt medvind fra den forrige turen ut til Fornebu så det er jo forståelig at jeg mistet mye av forspranget mitt på vei hjem i går. Uansett så kom jeg hjem over minuttet raskere enn sist og fikk opp følgende beskjed i displayet på GPSen: "Treningsøkt over. Du har vunnet."

Overraskende motiverende og en fin måte og holde tempo oppe eller nede på. Kan absolutt anbefales.

En kjapp sjekk av bakbremsene viser hvorfor jeg hadde problemer med dem de siste 5 kilometerene av Fredagsbirken.

I dag er dagen. kl 10:45 starter jeg i Rena og med litt flaks klarer jeg og komme meg til Lillehammer på 5 timer. Fullføre skal jeg ihvertfall selv om jeg kanskje ikke klarer det på under 5 timer.

Å si at jeg ikke gruer meg ville være og lyve. Jeg har tilogmed drømt om Fredagsbirken i natt. Å sykle over fjellet i 20 cm nysnø virket ikke en gang som noen god ide i drømme. Litt regn og vind blir bare barnemat mot den sykkelturen jeg hadde i drømmene mine.

Rapport følger i kveld når jeg er vel hjemme igjen.

Turen denne gang gikk opp langs Maridalsvannet, forbi Movatn, Ørfiske, nesten til Hakkadal, inn mellom Langvatn og Trehjørningen, forbi Helgeren og ned mot Hammeren og Maridalsvannet. 58 km sa GPSen når jeg var trygt tilbake på Løkka. Sålangt er jeg stort sett fornøyd med GPSen, den kan vise et hav av informasjon, den har glimrende kart og pulsbeltet er helt greit å ha på i over tre timer. Eneste jeg ikke helt skjønner meg på er kaloriberegningen dens. Garmin og Polar bruker åpenbart helt forskjellige kalkyler på hvor mange kalorier man bruker. Jeg syklet samme turen, med en tur bortom Kikkut, for noen uker siden og Garminen mener jeg brukte nesten dobbelt så mye kalorier som Polar pulsklokka hevder til tross for at jeg syklet i omentrent samme tempo.

Sykkelen min kom veldig godt ut av min bursdag. Jeg har nå et sånt mekkestativ til sykkelen og en flunka ny Garmin Edge 705 (med topografisk kart over marka). Skal bli stas og ta en sykkeltur med selve kongen av sykelcomputere. Kan koble måler for pedalfrekvens og kraft på den, men for meg holder det lenge med pulsmåler og fart. Neste gang jeg skal på besøk til Bærums Verk så regner jeg med å slippe store omveier, og neste gang jeg er på vei opp i marka så slipper jeg forhåpentligvis å lure på om jeg er på en vei som får meg dit jeg vil eller om jeg må snu og sykle tilbake.

På TV i går ble det pratet om å sykle i all slags vær. Det var på Tour de France sendingen og selv om jeg har tenkt til å sykle Fredagsbirken uavhengig av vær så føler jeg ikke for en sykkeltur i regnvær før frokost. Ettermiddagen derimot så bedre ut rent værmessig og fristet langt mer. Knut følte tydligvis også for en tur i marka og vi avtalte og møtes.

Turen gikk fra rundkjøringen der Maridalsveien krysser Ringveien og opp langs Maridalsvannet og vidre mor Skar. Før skar tar vi av og fortsetter vidre opp til Movatn hvor vi kommer oss av asfalten og inn i skogen. Fra Movatn gikk det over Tømte og så ned langs Skjærssjøen til Hammeren før vi fulgte Maridalsvannet tilbake til rundkjøringen der vi begynte. Det hele ble ca 35 km, hvorav nesten 2 mil var inne i skogen.

TeiteGaute kom først til rundkjøringen og satte da både pulsklokke og GPS på pause og fikk derfor ikke logget ruta (men kartet er nok ganske nært det vi syklet) eller telt hjerteslag, men det er ingen tvil om at Knut er i bedre form enn meg og satt et tempo noe høyere enn det jeg selv ville gjort. Til tross for at Knut måtte titte seg over skulderen en del ganger for å se hvor langt bak jeg hang så hadde vi en fin tur gjennom skogen. 

Ingen sykkeltur i dag. Tok isteden en kort joggetur for å opparbeide meg litt joggemuskler også. Mobiltelefonenes GPS klarte ikke å finne mer enn en satelitt så ingen GPS tracking av denne joggeturen. I bunn og grunn var det samme joggetur som jeg brukte når jeg testet skoene sist uke, eneste forskjellen var at denne gangen tok jeg sti som var litt lengre gjennom Botanisk Hage. Noen hundre meter lenger enn sist, men fortsatt ikke lange turen. Litt over 4 km sier mapmyrun.com etter at jeg har plottet inn en ca rute. Særlig fort gikk det ikke, men jeg økte tempoet betraktlig på den vestre kortsiden av Sofienbergparken. 200-250 meter med rask jogg i svak motbakke fortalte meg rimelig fort at å ta en liten makspulstest kommet til å bli en serdeles smertefull affære.

Med tur til Stavanger for bryllup ble det litt mindre sykling i uka enn normalt så jeg trengte en god tur i dag. Som vanlig ble det start nederst på Løkka og opp til Maridalsvannet, vidre opp veien til Movatn, Ørfiske, Rundt Langevatn, forbi Helgeren til Kikut og derfra hjemover over Bjørnholt, Hammeren og Maridalsvannet.

Jeg har blit veldig glad i sykkelen min. Den får meg ut på trening mer enn jeg hadde forventet når jeg kjøpte den. Men sykkelen blir litt upraktisk på flyet til Stavanger i helga og jeg har en liten stund tenkt litt på at det nok ikke ville være dumt og forsøke meg på litt jogging igjen. Strengt tatt har jeg ikke løpt siden videregående. Beinbruddet jeg hadde da gjorde at jeg ikke kunne løpe, men en operasjon et par år etter skal ha fjernet det problemet. Det har bare ikke vært noen motivasjon for å løpe noensinne egentlig. 

Så ihvertfall tenkte jeg som så at litt løping skader nok ikke, men da trenger jeg no annet enn de skoene jeg har i dag. Turen gikk da til Löplabbet etter jobb i går hvor de tittet på beina mine, lot meg løpe på tredemølle og tittet på fotisettet mitt og fant frem noen sko de mente kunne passe meg. Jeg var vistnok vinneren på tredemølla sålangt i går, den første med feilfritt fotisett, ingen pronasjon eller supinasjon. Så de fant frem to par sko hvor jeg syntes Asicsene var veldig pløsete og romslige, mens Saucony skoene derimot satt perfekt på foten og var en fryd og prøve på tredemølla.

Sykkelen ble kjøpt 15. April. Før jeg hadde den til justering hjemme i Holmestrand for noen uker siden så regnet jeg kjapt over hvor mange kilometer jeg hadde syklet på den. Jeg kom frem til et sted mellom 900 og 950 km. 

Sykkelcomputeren står ikke alltid på sykkelen, ihvertfall ikke på vei til jobb, og på en treningstur fant jeg den ikke og måtte låne Ragnhild sin isteden. Så sykkelcomputeren har med andre ord ikke gått like langt som sykkelen. Eller har den kanskje det likvel med tanke på at sammenligningen mellom GPS og sykkelcomputer kommer ut med et sted mellom 5 og 10% differanse. Uansett så oppdaget jeg tidligere i dag at sykkelcomputeren har rundet 1000 km. To og en halv måned tok det meg og runde 1000 km. Nå er det rett under to måneder igjen til jeg skal sykle Fredagsbirken og jeg tviler på at jeg klarer nye 1000 km før den tid. Jeg tror ikke det blir så veldig mye sykkeltid når Øyafestivalen setter igang.

Har som nevnt avtalt tur fra Bogstad til Maridalen via Kikut i morgen så før frokost i dag testet jeg formen med en liten runde fra Løkka og opp rundt Maridalsvannet. Det er morgenrunden min og fra før har jeg gjort den på 1t 09m. Nå etter Hove og halvannen uke med hvile fra syklingen kommer jeg tilbake og tar samme turen på 1t 06m, altså 3 min kjappere. Veldig veldig godt og vite at selv om hodet er litt tungt om dagen så er det ikke noe i veien med sykkelformen.

AC/DC på Valle Hovin og Hovefestivalen på Tromøy har ført til at jeg ikke akkurat har fått syklet de 10 milene jeg har satt meg som mål å sykle i uken i det siste. 

Når kroppen bare har fått hvilt litt så er det på med sykkeltøyet og ut på tur igjen. Kanskje allerede i morgen tidlig. En lett tur/retur til Fornebu klokken 07 i morgen er kanskje tingen bare så jeg kommer igang igjen. Jeg har også fått forespørsel om jeg er med på Bogstadvannet - Kikut - Maridalsvannet i løpet av uka.

Jeg rakk ikke 1000 km før jeg tok sykkelen tilbake til Pedalør for en liten justering. Sykkelcomputeren står ikke alltid på så en hel del turer til og fra jobb er ikke registrert, men jeg anslår sykkelen til å ha gått et sted mellom 900 og 950 km siden jeg kjøpte den.

Turen fra Oslo til Holmestrand gikk relativt greit. Riktignok med litt navigasjonstrøbbel mellom Sandvika og Asker, men når jeg endelig var forbi Asker og på Drammensveien gikk det strålende. Litt nistespising etter Liertoppen og i Skoger etter Drammen, og stadig tilførsel av vann fra Camelbaken som nå fikk en mye hardere test enn på fjellet sørget for at jeg holdt hele veien hjem.

Det var riktignok rimelig tomt i beina mine når jeg passerte Sande, men jeg kom meg den siste lille biten til Holmestrand og opp på fjellet hvor sykkelen fikk sin lille justering og jeg handlet litt småsaker.

91 km viste sykkelcomputeren da jeg rullet inn utenfor sykkelverkstedet. 91 km på under 4t30m. En respektabel tid med tanke på at det er 7 uker siden jeg kjøpte sykkelen. Like langt som Birken, men fin asfalt og til tross for at Bærum er mer kuppert enn folk tror ikke akkurat samme løypeprofil som de 91 km fra Rena til Lillehammer. 80 km sier datamaskinen når jeg la inn ruta jeg syklet, men så tok jeg ikke med alle de teite bomturene mine, og ikke tror jeg ruta er helt nøyaktig mellom Lysaker og Sandvika heller. Jeg får skaffe meg en GPS og sjekke et par av de turene jeg pleier og sykle opp mot sykkelcomputeren. 

Når jeg kjøpte sykkelen min fikk jeg beskjed om å komme tilbake med den etter sånn ca. 3 måneder for å få den sjekket. Enkelt ettersyn, stramme bolter og skruer, justere gir, sånne greier. 

Nå har Pedalør, sykkelverkstedet der jeg kjøpte sykkelen, bestemt seg for å legge ned driften. Dette betyr at de 3 månedene blir litt kortet ned siden det nå er opphørssalg og han ikke lenger tar imot sykler til service. Syklene til medlemene i Holmestrand Sykkelklubb skulle han ta service på frem til Styrkeprøven, og jeg har fått samme frist på meg på denne 3 måneders sjekken. Altså bør jeg ta en tur hjem til Holmestrand før helgen. Bilen jeg tidligere har brukt til å kjøre strekket Oslo - Holmestrand står i Holmestrand så den får jeg ikke brukt, så hvorfor ikke sykle den hjem.

Det burde vel være en 8 mils tur med litt tillegg for kronglete sykkelvei fra Lysaker til Sandvika, men derfra og ut har jeg hørt rykter om at det skulle være ganske greit. Fra Drammen og hjem til Holmestrand vet jeg nøyaktig hvor jeg skal sykle, men mellom Sandvika og Drammen er jeg helt blank. 

"Skal du sykle Birken?" 

Spørsmålet har jeg fått flere ganger siden jeg kjøpte sykkelen rett etter påske. Svaret da som nå er nei. Jeg skal i bryllup den dagen og da blir det vanskelig å sykle Birken selv om jeg hadde hatt aldri så mye lyst.

Men....

Nå ser det ut til at jeg har fått tak i et startnummer til Fredagsbirken. Så da blir det Birken på meg også selv om jeg har uttalt meg heller negativt til det mer enn en gang. Omregistrering er unnagjort, avgift betalt og da gjenstår bare 2 dager med trening.

Jeg tar ikke sikte på å klare merket, nå er det ikke noe merke på Fredagsbirken uansett, men jeg tar ikke sikte på å sykle på merketid på første forsøk. Jeg kommer nok til å sette meg en tid som mål når det står august på kalenderen, men for nå nøyer jeg meg med å si at jeg skal fullføre.

Sykkelen ble plukket opp den 15. April og i løpet av kort tid klarte jeg og bruke flere tusen kroner på ekstrastæsj. Det er kanskje ikke helt i tråd med filosofien om at man skal være sikker på at man kommer til å bruke den før man bruker masse penger på sykkelen, men når man har penger på konto og ny sykkel så renner pengene fort ut. 

Når man vil ha små barn til å gjøre noe så sier man at man skal ta tiden på dem. Det funket til en viss grad på meg når jeg var liten og det funker overraskende bra i dag også. Riktignok vil jeg ha en mer nøyaktig tidtaking i dag. En Polar FT80 pulsklokke tar sammen med en enkel sykkelcomputer tiden på meg når jeg er ute på sykkelen. Det hadde vært gøy med en slik pulsklokke som har GPS og gir meg ruta jeg har syklet på et kart og slikt, men jeg får ta til takke med den pulsklokka jeg har som stort sett oppfører seg bra og i hvert fall gir meg en fin graf som viser pulsen min gjennom ei treningsøkt. Jeg tror ikke jeg ville trent mer eller bedre om jeg hadde hatt en mer fancy pulsklokke med GPS og alskens andre fancy funksjoner. Det å få målt treningen i tid, kilometer, kcal, snitthastighet og slikt gjør i hvert fall at jeg føler jeg utretter litt mer enn om jeg bare hadde vist at jeg syklet i så og så lang tid.