Gaute ver. 37v.0.2.

Et ultraløp er en lang greie og i årets utgave av Vestfold Ultrachallenge var ikke noe unntak. Det gikk både fortere og saktere enn i fjor. 

I år var det en del færre deltagere hvilket betydde at det ikke ble like store grupper som løp sammen, folk var mer spredt allerede fra start. Der jeg i fjor var en del av en lite gruppe hele veien til Hvittingen og hadde følge med noen mer eller mindre hele veien til vending så hadde jeg strekk der jeg løp alene allerede før Hvittingen i år og etter Hanekleiva var det ganske mange kilometer uten følge. 

Regnet som kom før helgen gjorde at de tekniske partiene var en del tyngre i år, spesielt stipartiet fra Hvittingen og ned til Hanekleiva var mye mer krevende på vått føre enn på tørt. Et dypdykk i GPS loggen tilsier at jeg brukte nesten to minutter mer på kilometeren på det strekket i år. 

På matstasjonen i Hanekleiva fikk vi vite at noen muligens hadde løpt feil noen kilometer lenger fremme og jeg fikk med meg et par merkebånd og instruks om å sjekke merkinga ved Bergstiveien. Merkinga var grei nok og man måtte virkelig ha det travelt om man ikke så hvor man skulle løpe der, men etter at jeg passerte så var det om ikke annet enda tydeligere merket.