Gaute ver. 37v.0.2.

Jeg fikk e-post fra Merrell Challenge i går. Laget fra i fjor ser ikke ut til å stille på nytt da vi i påvente av en dato bestemte oss for isteden å stille opp på et av gjørme/hinderløpene som arrangeres til høsten. 

Men jeg har jo litt lyst til å stille et lag da. Det var jo tross alt ganske gøy.

En tirsdag for noen uker siden ble jeg spurt om jeg kanskje var intresert i å ta en etappe på Holmenkollstafetten. En gjeng fra Studentersamfundet på Chateau Neuf  manglet et par løpere og jeg endte opp med etappe 10. En etappe som i all hovedgrad bare er nedover høres jo unektelig greit ut, men før start ble jeg advart om at 2800 meter fort kunne bli litt langt hvis jeg ble for ivrig i den første delen av nedoverbakken. 

Siden laget ikke hadde noen ambisjoner om å hevde seg i toppen fikk jeg beskjed om at jeg sikkert kunne legge på en halvtime på de estimerte vekslingstidene som sto i programmet. Jeg tok meg god tid og trodde jeg var veldig tidlig ute, men tror ikke jeg ventet mer enn 5 minutter før jeg så min mann komme løpende ned mot veksling. Jeg var da tilskuer og sikkert 50 meter ovenfor vekslingsfeltet og måtte løpe ned til veksling sammen med ham for å kunne få veklset på riktig sted. Ikke helt etter planen, men jeg fikk ihvertfall stafettpinnen.

Det var overraskende bratt nedover og jeg satte opp et greit tempo den første kilometeren før jeg kom på hva jeg hadde blit fortalt om å ikke åpne for hardt bare fordi det var nedover. På en etappegjennomgang jeg hadde sett på nettet ble det sagt at hvis laget hadde en storløper så var dette en grei etappe å sette ham på da det var den lengste. Jeg følte meg ikke som noen storløper, men løp forbi et par stykker før jeg kom ned mot Frognerparken. Jeg ble også forbiløpet av noen, men alt i alt tror jeg at jeg løp laget mitt opp en plassering i løpet av etappen. 

For noen måneder siden vurderte jeg å kjøpe meg et par terrensko med tanke på Råskinnet og for å motivere meg selv til å løpe mer i skogen. Asfalt er ikke det mest skånsomme for beina og så kan det bli litt kjedelig i lengden også. Nå ble det ikke til at jeg kjøpte meg noen nye sko. Våren så ikke ut til å komme og med unntak av Råskinnet så har jeg ikke løpt på noe mer utfordrende enn en grusvei langs Østensjøvannet siden luret på om jeg skulle kjøpe terrengsko.

Før Råskinnet sjekket jeg litt på et par nettfora hva folk sa om skovalg og anbefalingene gikk fra piggsko (noen hadde tydligvis sjekket forholdene rundt Songsvann) og terrengsko til de gamle utløpte joggeskoene som du ikke har noe problem med å kaste etterpå.

Jeg valgte de skoene som har blit erstattet, men ikke kastet. Mine trofaste Vivo Barefoot Evo sko som fikk meg gjennom en vinter i Trondheim med kun et fall og som fikk gjørmetesten sin under Merrell Challenge i fjor. Nå var det helt klart mer gjørme, myr og terreng i Råskinnet enn det var i løpedelene av Merrell Challenge, men også der var det en del gjørme og jeg følte meg rimelig trygg på at skoene skulle sitte på foten gjennom hele løpet og at jeg ikke kulle skli alt for mye i gjørma.