Trening
Rundt og rundt og rundt...
I januar fikk jeg med meg noen gamle travere fra Chateau Neuf til Bislett for å løpe litt. Nå har våren kommet og vi møtes fortsatt hver tirsdag på Bislett for å løpe. Ikke alltid så mange, men i dag var vi 5 mann. Eller 4 mann og en kvinne.
I dag løp vi ute for første gang. Rundene ble litt kortere og litt fler, men som normalt ble det ca 1 time med løping på meg. Kanskje vi flytter oss bort fra Bislett etter hvert, men enn så lenge så er det noen knær som synes tartandekket på Bislett er veldig tilgivende. Ute fungerte også GPSen og jeg kunne for første gang teste Auto-Lap funksjonen på pulsklokka. Mellomromstid for hver runde uten at jeg trengte å trykke på noen knapp.
Sporet som GPSen tegner ser kanskje litt kjedelig ut, men det intresante er jo at GPSen hevder det er 4 meter høydeforskjell på nordre og søndre ende av banen.
Tåslitasje
Jeg var litt nervøs for mitt valg av fottøy før Sentrumsløpet i går. Jeg hadde allerede før løpet slitt gjennom gummien på venstre stortå og fryktet at jeg skulle ende opp med et ordentlig hull. Jeg tror kanskje jeg skal se etter nye VFF når jeg tar turen til London i slutten av mai.
Råskinnet neste

Sentrumsløpet
I går løp jeg og ca 7500 andre Sentrumsløpet. 10 km i flott vårvær og med upåklagelig stemning langs løypa. Jeg var på forhånd litt usikker på valget av fottøy. Jeg dro hjemmefra med Vivo Barefoot skoene på beina og hadde VFF hengende på sekken. Tåskoene har jeg denne vinteren kun brukt inne på Bislett så de få turene jeg har hatt ute har vært med Vivoene på beina. Men været var bra og jeg har jo løpt betraktlig lenger med tåskoene tidligere enn 10 km så jeg byttet på bussen på vei til byen.
Etter en snartur innom Löplabbet hvor Ragnhild endte opp med en ny løpebukse så var det avlevering av ryggsekk og kjenne på et par regndråper før jeg fant mitt startfelt og nervøst gjorde meg klar til start. Da jeg har lært fra tidligere løp så passet jeg på å være blandt de fremste i mitt startfelt så jeg kunne sette god fart fra start og ikke ende opp med å gå over startstreken slik jeg gjorde i min første halvmaraton.
Startskuddet gikk og jeg fikk opp en grei fart allerede før Slottsplassen. Brosteinene på Karl Johan var ikke noe stort problem selv om jeg ikke liker å løpe på brostein i barfotskoene mine. Passering 1km bak slottet på under 5 min og jeg følte da ikke noe behov for å roe tempoet. Over Uranienborg og mot Frognerparken var det grei fart rundt meg og også disse kilometerene går unna i tempo på under 5 min/km. Gjennom Frognerparken begynte jeg å løpe forbi stadig flere og det viser seg at det er min raskeste kilometer, 4:43. I nedoverbakkene mot Solli Plass og vidre ned mot Rådhusplassen var det ganske mange som slapp på mer enn meg og jeg måtte se mange rygger forsvinne mens jeg isteden holdt samme tempo og fikk ned pulsen litt.
De siste kilometerene går greit, men gjennom festningen begynner stadig flere og løpe fra meg. Åpenbart er det mange som har spart krefter til siste del av løpet, men for meg føltes det som om jeg nærmest stoppet opp til tross for at pulsklokka for hver kilometer forsikret meg om at jeg lå forran skjema. Siste kilometeren forøkte jeg å presse tempoet litt, men det var ikke så veldig mye å hente og det virket som om alle andre rundt meg hadde en sterkere spurt enn meg. Til tross for det så klarte jeg å øke farten noe og ogs den siste kilometeren ble løpt på 4:43. Jeg kan selvfølgelig skylde på brosteinen jeg ikke liker å løpe på, men det er vel heller mangelen på lange løpeturer med solid tempoøkning på slutten.
I fjor håpet jeg å komme meg under 55 og ned mot 50-tallet, men hadde ikke dagen og brukte litt under 56 min. I år har jeg trent mer strukturert og har allerede nå løpt fler kilometer enn jeg gjorde i hele 2012. Der jeg i fjor drev panikkartet sykling i april for å kunne sykle Vestfold Rundt har jeg i år kun løpt med tanke på å kunne løpe en hel maraton til høsten. All løpingne har tydligvis båret frukter for i resultatlistene står jeg oppført med 48:13 på Sentrumsløpet. Det er 58 sek forbedring fra min raskeste tredemølleøkt og flere minutter raskerer enn min kjappeste utendørs 10km.
Jeg er strålende fornøyd og har allerede sett meg ut Fornebuløpet om en måneds tid som en god mulighet til å å løpe en enda raskere 10km.
Sentrumsløpet i morgen
Startnummer er hentet, løpetøyet er funnet frem og optimisten i meg tror fortsatt at sub-50 er mulig. Jeg vet jeg kan løpe 10 km i det tempoet, jeg er bare ikke sikker på om jeg kommer til å klare det i morgen.
Men jeg skal prøve, jeg skal holde godt tempo ut fra start og jeg skal øke på når vi runder bakketoppen i Bygdø Alle. Og de siste 500 meterene på Karl Johan, da skal jeg legge inn spurten jeg aldri har klart å avslutte et løp med tidligere.
Min lengste halvmaraton
Halvmaratonen i Holmestrand i år er den lengste jeg har løpt, ikke at den føltes som den lengste, men at den faktisk var lengre enn de andre jeg har løpt. I fjor klokket GPSen min inn 21,16km i Holmestrand, men i år dro den til med hele 21,75km. Og en kjapp prat med en kamerat som også løp bekreftet at hans GPS også mente det var mer enn de 21097 meterene som utgjør en halvmaraton.
Men det fant jeg først ut etter å ha krysset mållinjen. 2 timer tidligere startet det hele i gangtempo de første metrene. Jeg hadde kledd meg godt da det var 3 grader og litt nedbør i lufta. De første kilometerene gikk i godt tempo, alle under 5:30 og jeg passerte 10 km på ca 53 minutter. Jeg hadde et par små vannflasker i baklommene på sykkeltrøya jeg hadde utenpå ulltrøya og følte ikke noe behov for å plukke med meg drikke på drikkestasjonene, men fikk i meg en banan på ca 7 km. Etter 10km kom den kjipe bakken i Stubberudveien og tempoet sank betraktelig, men jeg klarte å få det ned under 5:30 igjen og holdt meg der til motbakken etter Fossbekken. Som i fjor var det det derfra og inn at minuttene kom. De siste kilometerene begynte folk å komme bakfra og selv om jeg ikke følte meg i nærheten av like sliten som på samme sted i fjor så klarte jeg ikke få opp tempoet. Etter den siste bakken fikk jeg opp tempoet litt på de siste par hundre meterene, men noen sluttspurt vil jeg ikke kalle det. Så med et litt raskere tempo enn i Drammen ble sluttiden fortsatt 2-3 minutter dårligere grunnet de ekstra meterene. På resultatlista står det 2:00:15, men om jeg trekker fra de ekstra meterene så kommer jeg ned på 1:56 og litt. Ikke til å gråte av, men heller ikke raskt nok til å sette mine personlige rekord i fare.
1 time til start

Da er det litt over en time til start. Ute er det 3 grader og sola kommer neppe til å vise seg under dagens løp. Jeg har fått i meg en god frokost og regner med å trekke over i løpetøyet ganske snart.
Utsikten fra stuevinduet hos mine foreldre gir meg ikke umiddelbart lyst til å gå ut og løpe, men løypa passerer på veien nedenfor byggefeltet. Fortsatt godt med snø, men jeg kjørte en liten bit av løypa når jeg kom fra Oslo i går og det ser ut som om det er bart så godt som hele veien.
Løpetøyet er pakket
Da er jeg vel så klar for halvmaraton i morgen som jeg kan få blit. Løpetøyet er funnet frem, værmeldingen sjekket og startnummer hentet. Start er kl 11 i morgen og hvis metrologenes spådommer slår til så blir det ikke mye nedbør vi får se. Jeg skulle gjerne sett at det var litt varmere og litt sol, men det er vanskelig å vite hvordan været kommer til å være når man flere måneder i forkant melder seg på et løp.
Fjorårets tid (2:07) skal forbedres i år, men jeg tror ikke min tiden fra Oslo i fjor (1:55) står i fare for å bli slått i morgen. Jeg er riktignok i langt bedre løpsform enn jeg var for et år siden, men løypa er hardere og jeg tror ikke det er i nærheten av like mye energi å få de andre deltagerene og fra publikum langs løypa.
Ingen lovende værmelding til Holmestrand Maraton
Hvis spådommene til metrologene slår til kan Holmestrand Maraton bli en kald og fuktig fornøyelse i år. Gode sjanser for samme været som i fjor med andre ord.
Kroppshevninger
Siden jeg har tenkt til å melde meg på Viking Race så er jeg nødt til å gjøre noe med overkroppsstyrken min. Slik det er i dag så spørs det hvor mange hindre jeg kommer meg over før armene vil skrike og be om at jeg gir meg.

Når jeg kjøpte chin-up stanga for noen uker siden klarte jeg 1 kroppshevning. Kanskje jeg kunne klart 2, men det ble nå ihvertfall bare 1. Nå etter noen uker med sporadisk løfting av kropp så tar jeg 3. Det er lenge til Augsut og Viking Race så hvem vet hvor mange jeg klarer før sommeren er over. Jeg har også merket en forskjell når jeg har vært over på SATS og trent styrke. De øvelsene som bruker de samme musklene går litt lettere nå og jeg må nok legge på litt vekt. Nå er ikke kroppshevninger øvelsen som alene trener hele overkroppen, men jeg får ihvertfall mer terning av de musklene enn om jeg kun hadde trent de når jeg en gang i uka eller så er over på SATS for litt styrketrening.
Kanskje jeg kjøper meg noen kettlebells og stikker ut på plenen og mister de der isteden for å ødelegge parketten her hjemme.
Veien mot Halvmaraton, uke 12
Bare en uke igjen til Holmestrand maraton nå.
- Mandag: Påskemaraton, 21km
- Tirsdag: 6,5 km på Bislett
- Onsdag: styrke på morgen
- Torsdag: treningsfri
- Fredag: 7,5 km rundt Botanisk hage og Sofienbergparken
- Lørdag: treningsfri
- Søndag: 14,5 km Grønland, Løkka, Torshov, Sinsen, Løren, Hasle, Bryn
Med en halvmaraton på mandag så ble det en del god kilometer denn uken. Neste uke blir rolig frem mot halvmaraton hjemme i Holmestrand. Jeg tror nok at min pers på 1:55 ikke trenger å føle seg truet denne gangen heller, men jeg håper jeg kommer meg under 2 timer.
Siden det er en del bakker i Holmestrand la jeg dagens løpetur ned til Løkka og derfra opp til Sinsen for å få litt motbakke. Det ble ikke like mange høydemeter som i Holmestrand, men det ble noen kilometer med motbakke før jeg kom opp til Sinsen og kunne begynne å løpe reativt flatt igjen.
Påskemaraton
Jeg fikk på meg treningstøyet rett etter frokost og var fremme i Drammen og fikk plukket opp startnummeret mitt ca en halvtime før start. Rett før start ble vi informert om et par strekk der det skulle være litt glatt og at løype var lagt om litt fra det planlagte grunnet is og vann. Jeg så en med en som skulle løpe i VFF, men etter å på forhånd ha hørt om fare for is angrer jeg ikke på at mine VFF ble liggende i bilen. Terra Plana skoene fungerte helt greit selv om jeg et par steder skullle ønske jeg hadde hatt litt bedre feste. Jeg så både piggsko og brodder så det var helt klart noen som hadde tenkt mer på det enn meg på forhånd.

Ut fra start gikk det ganske fort og jeg så ingen grunn til å følge de som uansett kom til å løpe en del fortere enn meg. Jeg fant et par rygger som løp i et greit tempo og la meg bak dem. Strekket langs sørsiden av elven var ganske isete og selv om farten ikke nødvendigvis falt så mye så var det mer krevende og løpe der. Etter 5 km var det litt drikke og så over nok et isete strekk før det ble noen lange kilometer opp mot vending på ca 7,5. Så tilbake forbi startområdet og ut på runde to. Jeg hadde ligget bak de samme ryggene fra ca 2 km til 10 km og da jeg la inn en liten tempoøkning etter 10 km så ble jeg løpende alene resten av løpet. Det isete strekket langs elven kostet mer når jeg løp det alene og da jeg bremset ned og gikk opp bakken før brua mistet jeg en del fart. Noen hundre meter etter påfyll av vann og banan sklei jeg på isen og endte i spagaten. Jeg følte jeg kom meg raskt opp og vidre, men det ble tyngre og holde farten etter det fallet. Jeg forsøkte og få opp farten igjen, men selv om jeg ikke følte meg spesielt sliten så ville ikke beina lystre. Etter siste vending på 18 km så ble jeg tatt igjen av to av de jeg hadde dratt fra etter 10 km. De hadde tydligvis holdt samme fart hele veien og det lille forspranget jeg hadde opparbeidet meg forsvant når jeg sleit med å holde tempoet der jeg ville ha det.
View Comments