Trening

Beina fungerer igjen

Etter en uke uten løping tok jeg en veldig rolig joggetur sammen med Ragnhild i går kveld. Beina klagde ikke stort og det jeg kjenner i dag er ikke no vondt etter løpeturen, men bare stølheten etter onsdagens yoga som har satt seg ekstra godt.

Jeg regner med at når vi er vel tilbake i Trondheim så kan jeg løpe som normalt igjen, og siden det ser ut som om det blir sykkelkjøp i løpet av uka så regner jeg med at sykkelen vil hjelpe meg med å ikke overbelaste beina med løping.

Det blir ny sykkel

TCX_1_GE_blk_redFor noen dager siden fikk jeg napp på annonsen min på finn.no. Det ser med andre ord ut til at terrengsykkelen min får seg en ny eier på mandag og at jeg så fort jeg har fått pengene i hånd rusler et par hundre meter ned gata og sier jeg vil ha en sykkel av typen cyclocross. En sykkel som kan brukes til og fra jobben, på tur på grusveier i marka og til trening på landevei. Og med et ekstra hjulsett så er det jo nesten en ekte landeveissykkel.

Persistence Hunting

Vi mennesker er egentlig ganske flinke til å løpe, så flinke til å løpe at det hevdes at våre løpsegenskaper var vårt viktigste jaktvåpen før vi begynte å snike oss rundt i skogen med bestefars Krag-Jørgensen og en oransj hatt på jakt etter elg. 

Bortsett fra oss mennesker er det bare hester som svetter, alle andre dyr regulerer kroppstemraturen gjennom pusten, ørene, tunga og slikt. Vår evne til å svette gjør altså at vi kan holde os i fysisk aktivitet mye lenger enn f.eks. en antilope. Spesielt i varmere strøk, som i på savannen i afrika hvor våre forfedre etter sigende løp middagen sin i senk, er det vanselig å holde høy aktivitet over lengre tid. Antilopene og de andre dyrene er kanskje raskere enn oss men ingen av dem klarer å løpe i flere timer. Teorien sier at en liten gruppe mennesker løp etter dyrene som selvfølgelig ble redde og løp vekk. Så kom disse løpende jegerene nok en gang opp til dyrene som sto der og pustet og peset fordi de var så varme. Dyrene løper igjen bort og jegerene følger etter. Gjenta dette lenge nok og dyrene vil kollapse av overoppheting, mens vi mennesker holder kroppstempraturen nede takket være vår evne til å svette.

Det sto litt om dette i Born to Run, og jeg har lest om det en del andre steder også. Nå fant jeg en artikkel om en gruppe med maraton løpere som ble med på et eksperiment i New Mexico der de skulle prøve ut denne typen jakt. De mislykkest riktignok i å jage denne antilopen til kollaps, men de mente fortsatt at de viste at det var mulig.

Et lite søk på internetten og jeg fant også dette klippet med David Attenborough som føler en slik jakt i Afrika.



Det var kanskje ikke så veldig treningsrelatert, og selv om jeg ikke har tenkt til Afrika for å prøve meg på slik jakt så skal jeg ihvertfall stikke ut på en god løpetur i ettermiddag.

Yoga

En av fordelene med å være i Oslo ei uke er at jeg kan stikke innom SATS på Schous plass og få med meg en av yogatimene de har der. Yogaen på SATS i Trondheim kan på ingen måte sammenlignes med yogatilbudet de har i Oslo. Det er ikke det at instruktørene i Trondheim ikke er flinke, men de er en stor forskjell.

Den vanlige yogaen på SATS er forenklet og tilpasset uerfarne yogere så alle skal kunne gå på dem. I Oslo så er det mange nok som kommer på yogatimene til at de kan ha noen ordentlige Ashtangatimer som er litt mer krevende. Nå er jeg ingen yogi, men det er disse timene jeg virkelig merker i kroppen etterpå og det er under de timene jeg faktisk svetter.

Det spørs om jeg ikke må ta turen til et ordentlig yogasenter i Trondheim istedenfor å gå på de yogatimene de har på SATS.

Når beinet sier nei

Til tross for at det ble sent i seng etter pinnekjøttet i går så våknet jeg halv åtte i dag og jeg hadde mest av alt lyst til å dra ut på en times løpetur. Beinet mitt derimot synes det er en dårlig plan og jeg valgt å høre på beinet mitt. 

Noe senere så står Ragnhild opp og hun foreslår at vi i løpet av dagen tar turen opp til Sognsvann igjen for å løpe et par runder. Jeg har jo lyst til å løpe, men beinet mitt har ikke forandret mening siden jeg sto opp og tittet ut vinduet. 

Jeg tror det blir ellipsemaskin på SATS for  meg mens Ragnhild får løpe ute på Bygdøy. Ikke helt som å dra ut på løpetur, men bedre enn å sitte i sofaen og irritere seg over at beinet ikke vil samarbeide.

Anterior tibial stress syndrom

shinI våryr glede over isfrie fortau og plussgrader har jeg økt løpsmengde og tempo litt fortere enn jeg burde ha gjort. Beina forteller meg nå at det var dumt ved å gjøre vondt og true med beinhinnebetennelse hvis jeg ikke tar det litt rolig i noen dager. Det vil si ingen løpetur de nærmeste dagene og så når jeg løper igjen så skal tempoet være litt roligere enn det har vært de siste dagene. Så neste treningsøkt blir nok innendørs på en romaskin eller no annet som ikke gir den samme belastningen på beina.

Sognsvann Rundt Medsols

Jeg var et par tre turer oppe på Sognsvann  og løp i fjor og tok turen opp dit i dag for å få noe en indikasjon på hvordan formen er nå sammenlignet med når jeg var oppe på Sognsvann i fjor. Litt treg avgang fra Bestum og en en ekstra runde i sentrum da jeg bommet på en avkjørsel gjorde at jeg ikke rakk opp tidsnok til påmeldingen, men jeg rakk akkurat å se siste pulje starte i det jeg kom opp.

Screen shot 2011-04-20 at 19.49.35Planen var egentlig å løpe to runder, men siden jeg bare heiv meg på rett bak de sist startende så ble det ingen oppvarming og en litt hardere start enn jeg hadde lyst på. At jeg har økt lengden på løpeturene mine litt mye de siste par ukene hjalp heller ikke. Allerede på første kilometeren kjente jeg at beina mine kanskje skulle fått en hviledag til før jeg løp igjen. På den annen side så kan det ha vært tempoet som ble litt for mye for beina mine. Kanskje det er noe i det jeg leste en kar på internett si nylig, han hadde aldri skadet seg ved å løpe langt, bare ved å løpe fort. Og jeg løp merkbart fortere i dag enn jeg pleier å gjøre, 30 sekunder raskere på kilometeren.

Pain is inevitable, suffering is optional.

I mai i fjor meldte jeg meg på halvamaratonen i Oslo. På det tidspunktet hadde jeg kun løpt noen få turer med barfotskoene i USA, og ingen av dem var veldig lange eller gikk veldig fort. Det var først i slutten av mai at jeg kom meg opp i 5 kilometers løpeturer i barfotskoene og først i september var jeg oppe i 10 km i det tempoet jeg har hatt på de to siste turene. De fleste joggeturene mine sist sommer var på 5-7 km og i et litt roligere tempo enn det jeg har hatt på de siste løpeturene mine.

Så takket være en del spinningtimer gjennom vinteren og joggeturer i kulda så er jeg ifølge treningsdagboka mi i bedre form nå enn jeg var 1 måned før jeg løp halvmaratonen i september i fjor. Alt burde med andre ord ligge til rette for at jeg i september i år kommer meg under 2 timer på en halvmaraton.

I fjor løp jeg på 2:00:05. Målet mitt i fjor var å fullføre, og gjerne på 2 timer. I år er målet å løpe minst 6 sekunder raskere. Vel, målet er nok å løpe mer enn bare 6 sekunder raskere enn i fjor, men jeg vet ikke helt hva som er et realistisk mål. 1:50 kanskje?

Akkurat nå kjenner jeg de 10 km jeg løp tidligere i dag ganske godt i beina mine. I morgen er det tog til Oslo så neppe noen løpetur, men på onsdag blir det muligens en tur opp til Sognsvann for et par runder medsols rundt vannet.

Endelig isfrie veier

Da er endelig veier og fortau i Trondheim isfrie. Ikke mer snø, slaps, sørpe og is ute når man har lyst på en løpetur. 

Screen shot 2011-04-11 at 11.53.07Jeg feiret det hele med en løpetur jeg strengt tatt ikke var helt klar for. Normalt løper jeg en relativt flat runde på 5-6 km, men klar for nye utfordringer så tenkte jeg at jeg skulle ta en runde med litt mer stigning. Litt stigning viste seg å være veldig bratt. Bare et par hundre meter fra huset begynner bakken og slik jeg løp så var det først 1 km med kraftig motbakke for så en litt lengre sløyfe på 2 km for å komm ned igjen. Den første kilometeren hadde en stigning på ca 10%. Jeg hadde ikke engang fått varmen i meg før det bare gikk oppover og oppover og oppover. Hastigheten ble da deretter også. 

Neste gang jeg løper opp den bakken skal jeg ta meg en kilometers runde nede på flata først. Såpass mye stigning gjør jo også at belastningen på beina blir en helt annen enn når man løper på flatmark og jeg har vært sykt stål i leggene etter den løpeturen. Til tross for stølheten, så var det ikke noe problem og løpe med barfotsko i såpass kraftig stigning, og heller ikke de 2 km i nedoverbakke.

Barfotløping er den nye trenden

DN Aktiv har en artikkel om barfotløping. I overskriften og starten av artikkelen er det Ingrid Kristiansen som advarer mot barfotløping, så fortsetter den med at daglig leder i Löplabbet egentlig snakker varmt om barfotløping

For første gang siden jeg oppdaget Islandske Sigur Rós et par år før de ble signert på Fat Cat Records har jeg med andre ord vært før trenden. Skjønt om det er snakk om en trend er vel kanskje litt tidlig og si med tanke på at Løplabbet sier de har solgt 200 barfotsko i løpet av vinteren. 

Her i Trondheim har jeg ikke sett noen andre i barfotsko, selv om jeg (via internett) vet at det er fler her enn meg som synes barfotsko er en fin ting. Lyset er tilbake og snøen er endelig i ferd med å forsvinne så nå skal det bli flere løpeturer enn det har vært gjennom vinteren. Kanskje jeg støter på noen andre som har blit fanget av denne nye trenden snart.

For min egen del er det ihvertfall ikke noe alternativ å gå tilbake til dempede joggesko, så da får jeg heller bare bli en trendy løper.

Middelmådige mars

Screen shot 2011-04-06 at 09.10.25Februar var en bra måned treningsmessig, mars derimot viste seg å være middelmådig.

Mønstret er ganske tydlig, jeg har kommet meg på spinning på onsdag, yoga på torsdag og spinning eller en joggetur i løpet av helga. 4x4 spinning på mandager etterfulgt av en halvtime styrketrening for overkroppen som var et fast innslag på mandagene i februar har vært fraværende i mars. Generelt har ukene startet litt trått og jeg har ikke hatt overskuddet til å komme meg ut for å trene tidlig i uka. At mars har vært en måned med elendig vær i Trondheim har selvfølgelig ikke gjort det noe lettere, men det er for dumt å skylde på været for at man ikke har fått trent så mye som man egentlig ønsker.

April startet med en hyttetur og nå er det brått onsdag igjen uten at jeg kom meg på SATS på mandag, men så holder den siste snøen på å smelte og jeg tror det i løpet av få dager vil være bart på hele den vanlige løperuta mi. Med andre ord komemr det til å bli lettere å komme seg ut på løpetur nå som det ikke er snø og is i veien lenger.

Lorem ipsum dolor sit amet.