Trening

Telemarkshelten - Helterittet

DSC00694107 km fra Rjukan til Rjukan 7. August.

Telemark har nå kommet med et nytt tilskudd til Trippel-bølgen som går i Norge. Det er  nok et stykke igjen til Birken, men med Telemarkshelten ser det ut til at de har tre lovende renn/løp/ritt i spektakulære omgivelser.

Til tross for litt løping så er jeg ingen løper og selv om jeg fikk meg noen turer på ski før jeg rømte til California så er jeg heller ingen langrennsløper. Noen stor sykkelist er jeg heller ikke, men etter Fredagsbirken i fjor lurte jeg på om jeg skulle prøve meg på et par ritt til, men så kom vinteren.

DSC00712Jeg har syklet deler av løypa, inkludert de 750 meterene med høydeforskjell det er fra Gvepseborg og ned Ryesvei mot Rjukan. Den utforkjøringen etter 100 km over vidda kan bli ganske tøff. Ulempen med Helterittet er at det er helgen før Øyafestivalen starter. En helg som normalt består av en del rigging for min del. Så hvorvidt det blir sykkel den helga eller ikke gjenstår å se. Jeg er allerede påmeldt på Fredagsbirken igjen så hvis det blir Helterittet også så blir det en hard August.

Bildet med snø og sykkel er forsåvidt fra løypa til Helterittet, men bildet er tatt i begynnelsen av Juni og da var det ikke mulig og sykle fra Gvepseborg og inn til Kalhovd. En fin tur var det vi hadde innover, men på et punkt måtte vi bare innse at det var grenser for hvor mye vi orket og bære sykklene våre over snøen.

Vibram® FiveFingers

DSC03696

Første test av barfotskoene unnagjort. Vi bor langt oppe i Berkeley Hills og campus ligger nede i bunnen bakken. Tidligere beregninger estimerer turen til ca 2,85 km fra døra vår til døra på biblioteket. En fin distanse å teste ut barfotskoene på ettersom både internettet og fyren som solgte meg skoene ba meg om å ta det pent til å begynne med så mine svake føtter får en mer gradvis overgang til livet uten demping i skoene. 

Turen hjemmefra går hovedsaklig på vei gjennom byggefelt, men et par snarveier med trapper og stier sparer oss for noen meter. Skoene, i den grad man kan kalle det sko, har bare en 3 mm såle og man kjenner hver eneste lille stein og ujevnhet gjennom dem, men de fjerner det ubehaget man er vant til når man går barfot. Ingen steiner som stikker en i foten selv om jeg nok ville latt være og tråkke på spiker og glassskår med dem. 

Første tur med skoene var en behagelig overraskelse, den første kilometeren hadde disse trappene og stien som en avvekslig til asfalten og det var behagelig å gå i dem. Resten av turen gikk på asfalt og betong og her merket jeg etterhvert at føttene mine ikke er vant til å gå langt uten sko. Å gå i sokker på parkett er ganske likt, men det blir sjelden så mange kilometerene når man går fra sofaen og til kjøleskapet. Jeg fikk beskjed om å ikke overdrive bruken til å begynne med og hadde jeg skullet mye lenger så hadde jeg nok byttet til vanlige sko. Turen gikk også stort sett nedover, noe som gjør at det blir litt mye fotisett med helen først, oppover hadde det nok gått greiere. Jeg tror nok at regelmessig bruk av barfotsko vil gøre til et helt annet fotisett enn når man alltid går rundt med demping under helen.

Nye sko, eller er det sokker?

Sist påske var jeg en tur i Firenze og besøkte Ragnhild. I en sportsbutikk der så vi noen rare sko, neoprensko med "fingre" til tærne. Nesten som handsker. Vi lurte på hva det var og vel hjemme så fant vi ut at det faktisk var løpesko. Kroppen er jo egentlig ikke designet for å løpe rundt med store puter som demper under beina. Fra tidenes morgen (lenge ihvertfall) har jo hulemannen løpt rundt mer eller mindre barbeint og i jakten på barbeintopplevelsen har man nå også laget barbeintsko. Jeg hadde lyst til å prøve, men fant ikke slike sko i Oslo og så glemte jeg det hele.

largeSå for noen dager siden så jeg et par slike på en fyr på BARTen på vei inn til San Francisco. Jeg leste mer om det på internettet igjen og fant en forhandler her i Berkeley.  Så nå har jeg kjøpt et par Vibram FiveFinger Sprint. De føltes veldig deilige og naturlige på foten, riktignok etter å ha kommet over det første sjokket over å putte hver tå inn i en liten lomme. Som liten løp jeg jo rundt barbeint stort sett hele tiden, bortsett fra når jeg skulle sykle. Sykling var ingen barbeintaktivitet. Jeg skal vel inrømme at de nok ser ganske snåle ut, og de kommer nok til å tiltrekke seg mange undrende blikk og rare spørsmål, men de er faktisk til å løpe i. Rådet var å ta det pent til å begynne med da moderne føtter sjeldent er vant til å løpe mye uten solid padding under føttene, men jeg kjente tærne mine bled glade av å gå rundt i dem i butikken så jeg skal prøve og få løpt meg noen kilometer i dem i løpet av den neste uka for å se hvordan de er. 

Andre forsøk på Bikram yoga

Da har vi gitt Bikram yoga et forsøk til og vår konklusjon er at det ikke er tingen for oss. For det første er ihvertfall min kropp lagd for betraktlig kjøligere klima enn et bikram studio, og for det andre så føler jeg ikke at jeg har fått tatt meg ut når jeg er ferdig. Joda, men har svettet og strekt litt på seg, men svette kan jeg også gjøre uten å røre på meg i ei badstu. Underveis føler jeg ubehag på grunn av varmen og etterpå føler jeg ikke at jeg har trent. 

Etter en økt med Ashtanga yoga derimot føler jeg så absolutt at jeg har trent, og ubehaget underveis er som følge av slitne muskler, ikke på grunn av tropiske værforhold innendørs.

Mere Yoga

Etter en uke med solhilsner (først bare A og så B også) har nå Vance (yoga instruktøren) latt meg gå skrittet vidre. Nå får jeg også lov til å stå på mine egne hender  og strekke meg litt. Gi meg et par uker så kanskje jeg gjør hele grunnserien i Asthanga Yoga og tar i bakken med letthet. Hver ny yogatime så kommer jeg litt lengre ned og får strekt litt lenger, innen jeg kommer tilbake til Norge regner jeg med å være rundt 1,90 høy og lagd av gummi. Vel, så store forandringer forventer jeg strengt tatt ikke, men jeg kommer sannsyligvis til å være mykere, evt. mindre stiv enn jeg noensinne hadde forestilt meg at jeg kom til å bli.

Lorem ipsum dolor sit amet.