Trening
Frognerkilen med løpevogn
Det er jo vinter nå og fortauene her i området er ikke veldig løpevennlige nå om dagen. Vi har pratet om at gangveien fra Aker Brygge og ut mot Skøyen og vidre til Lysaker jo pleier å være ganske godt brøytet og saltet. Altså burde den være et greit sted å løpe på.
Vi tok T-banen ned til Nasjonalteateret og startet løpeturen vår der. Vogna er stor og har på ingen måte den samme manøvrerbarheten som Bugabooen vi triller rundt på ellers. Så dette er ikke noe man prøver på i jobbrushet. Skal man ut på løpetur med vogna på morgenen så starter man løpeturen utenfor døra hjemme og holder seg langt unna kollektivtrafikken.
I rolig tempo på flatmark er det nesten så man ikke merker at man dytter på alle de ekstra kiloene. Klart man merker det i armene og skuldrene, men det føles ikke noe tyngre å løpe med vogna. Når tempoet øker blir det noe helt annet.
Ragnhild ville gjerne snu etter ca 3 km da hun ikke har løpt så mye i det siste. Tøff i trynet som jeg var så fortsatte jeg inn til innerst i Frognerkilen før jeg snudde. Kanskje rundt 300 meter lenger. Siden jeg skulle ta igjen Ragnhild som da hadde et forsprang på litt over en halv kilometer måtte jeg jo øke farten litt. Jeg så ikke ryggen hennes når jeg hadde snudd så da var det jo bare å øke farten litt til. Nå har jeg ikke løpt så mye i det siste så jeg kjente den tempoøkningen ganske godt. 5:20 m/km er for tiden raskere enn jeg pleier å løpe og da har jeg definitivt ikke 35kg ekstra å dytte på. Det er kanskje flatt langs Frognerkilen, men pumpa fikk jammen kjørt seg der jeg løp med sovende unger i vogna.
Ultravåren
Da er påmeldingene for våren i unnagjort.
- Holmestrand Maraton, 21k
- Sentrumsløpet, 10k
- Vestfold Ultra Challenge, 50k
- ecoTrail Oslo, 45k
Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at det er de to siste av dem jeg gruer meg mest til. Femti før Førti burde med andre ord ikke være noe problem hvis jeg bare fullfører hjemme i Holmestrand i begynnelsen av Mai. Forhåpentligvis vil mitt hemmelige våpen, løpevogna, gi meg god effekt på treningen når det bare blir litt bare veier ute.
Løpevogn
For et par dager siden kom mitt hemmelige våpen i hus. Med denne kommer kampen mot kilometerene gå, om ikke letter, så forhåpentligvis bedre frem mot vårens ultramål. En Thule Chariot CX 2, og etter sigende kan jeg regne med å få 4 års bruk ut av den før ungene vokser ut av den. Den kommer med sykkeldrag, og jeg har selvfølgelig gått all-in og kjøpt både jogge settet og pulk settet så nå finnes det lenger ingen unskyldning for å ikke ta med ungene på tur.
Etter litt montering, justering av sæler, knoting med vognbagger og slikt var vogna klar til test tidligere i dag. Desverre er den et par tre cm bredere enn døråpningene her i leiligheten så for å få den ut må hjulene av. Utgangsdøra fra oppgangen er heldigvis noen få cm breiere så der er det akkurat nok plas til å lirke vogna ut. Jeg så for meg å måtte ta vogna helt ut gor så og ta på hjulene der og løpe opp og ned trappa for å hente unger og sette de i vogna ute. Nå kan jeg ha vogna stående inne mens jeg får ungen på plass.
Selve løpeturen var ikke all verden. Litt i underkant av 7 km, noe oppover, noe nedover. Bremsene er gode, og selv om vogna triller superbra så er det tungt å dytte 17 kg unger og 17 kg vogn i motbakke.
View Comments