I Runner’s World er det en spalte som heter Newbie Chronicles. I den siste utgaven ser den tilbake på de 6 årene som er gått siden spalten begynte og den reisen Marc Parent som har skrevet den har gjort siden han begynte å skrive for Runner’s World. Nå innser han at han ikke lenger er en fersking og overlater spalten til noen andre.
For 6 år siden hadde jeg ikke begynt å løpe, jeg hadde derimot bestilt en sykkel som ble hentet uken etter påske. Jeg fulgte opp sykkelinvesteringen med sykkeltøy, diverse annet tilbehør og begynte å tråkke. Som oftest litt over en time, noen ganger mange timer. Et av tilbehørene var en pulsklokke som etter at jeg tastet inn kjønn, alder, vekt, høyde og tatt en liten hvil med pulbeltet på så konkluderte den med at jeg var i dårlig form og ville ha meg til å trene to timer i uka. Høsten samme år kjøpte jeg meg et par joggesko og året etter trakk jeg over i barfotsko og løp en halvmaraton. Treningsiveren siden den gang har variert, men jeg har løpt halvmaratoner og et par maratoner siden den gangen i tillegg til over 4000 treningskilometer til fots. Ikke noe av dette er spesielt imponerende, men med tanke på at jeg før jeg kjøpte den sykkelen hadde gått nesten 15 år uten noe kondisjonstrening så er i hvert fall jeg veldig fornøyd med at det ikke bare var et blaff. Riktignok sykler jeg ikke så mye lenger, men jeg er nå i stand til å dytte løpevogna med tvillingene i et tempo jeg ikke ville ha drømt om den høsten jeg kjøpte de skoene.
Det å være nytrent og svett føltes herlig allerede etter første sykkeltur, det å løpe føltes ikke like godt i starten, men nå kan jeg bli rastløs hvis jeg går et par dager uten en løpetur.
