Trening

I 2009 kjøpte jeg meg sykkel i håp om å komme i form. Siden den gang har jeg funnet ut at løping ikke som jeg tidligere trodde og har kastet meg på ultrabølgen.


Neste års utfordring?

Siden sist vår har jeg løpt 4 ultraløp, gjort unna en tredagers fottur i Trollheimen på en dag, deltatt på min første triatlon og gått på svømmekurs.

Så når jeg ble gjort oppmerksom på en swimrun som ikke er like ekstremt som Ö til Ö så må jeg si at det frister å prøve noe nytt. De 65km med løping på Ö til Ö skulle jeg nok klart, men 10km med svømming er langt over hva jeg med mine svømmeferdigheter tørr begi meg ut på.

En koslig liten swimrun i skjærgården jeg er oppvokst i derimot frister mer. 12,5 km løping og 2200m svømming kan jo selv en brystsvømmer som meg gjøre og passere målstreken og føle at dette gav mersmak.

Oslofjord Swimrun på Bjerkøya, Gåserumpa, Killingholmen og Kommersøya er jo nettopp dette og selv om jeg tviler på at badetemperaturen er mye å skryte av i juni så frister det å prøve en swimrun. Swimrun appellerer mer til meg enn triatlon, eneste problemet er jo at jeg svømmer elendig og svømmedelen på den eneste andre swimrun jeg vet om i området på 9000 meter og det er alt for langt for en så dårlig svømmer som meg. 

Nordmarkstrilleren

For 4 år siden løp jeg Nordmarkstraveren, knakk ei tå etter 20km og haltet de siste 10km  inn til mål. I år valgte stilte jeg ikke med fivefingers på beina og distansen var redusert til 6km.

Derimot stilte jeg i år med Ingeborg og Tallak i vogn. De var strålende fornøyd med å få kjøre T-bane til Sognsvann. De likte oppvarmingsturen vår ned fra Sognsvann til Hammeren hvor starten på Nordmarkstrilleren går og de var rimelig fornøyde med å få løpe rundt i startområdet mens vi ventet på start.

Morten var også med, og selv om jeg lå forran ham de første par hundre meterene mens vi jobbet oss gjennom gruppen med Kvarttraverløpere så var det ingenting jeg kunne gjøre for å henge på når han passerte meg når bakkene begynte. Jeg kan selvfølgelig skylde på at jeg hadde varmet opp med å løpe ned fra Sognsvann, men sannheten er vel heller at bakkene opp fra Hammeren er brutale når man løper med vogn og når han i tillegg til å løpe med en lettere vogn og en unge mindre har hatt en bedre treningssommer enn meg så følte jeg meg ganske parkert der jeg giret ned for å ta bakken når Morten og de tre andre i teten forsvant oppover.

Vestfold Ultrachallenge 2016

IMG 5076

Et ultraløp er en lang greie og i årets utgave av Vestfold Ultrachallenge var ikke noe unntak. Det gikk både fortere og saktere enn i fjor. 

I år var det en del færre deltagere hvilket betydde at det ikke ble like store grupper som løp sammen, folk var mer spredt allerede fra start. Der jeg i fjor var en del av en lite gruppe hele veien til Hvittingen og hadde følge med noen mer eller mindre hele veien til vending så hadde jeg strekk der jeg løp alene allerede før Hvittingen i år og etter Hanekleiva var det ganske mange kilometer uten følge. 

Regnet som kom før helgen gjorde at de tekniske partiene var en del tyngre i år, spesielt stipartiet fra Hvittingen og ned til Hanekleiva var mye mer krevende på vått føre enn på tørt. Et dypdykk i GPS loggen tilsier at jeg brukte nesten to minutter mer på kilometeren på det strekket i år. 

På matstasjonen i Hanekleiva fikk vi vite at noen muligens hadde løpt feil noen kilometer lenger fremme og jeg fikk med meg et par merkebånd og instruks om å sjekke merkinga ved Bergstiveien. Merkinga var grei nok og man måtte virkelig ha det travelt om man ikke så hvor man skulle løpe der, men etter at jeg passerte så var det om ikke annet enda tydeligere merket.

#Ultraintervalchallenge

For et år siden ble jeg med på UltraIntervalChallenge, et initiativ fra noen svenske ultraløpere som går ut på å løpe 10km 8 ganger i løpet av en dag.

Etter den siste løpeturen den dagen var jeg rimelig mørbanket, men ikke i nærheten av så sliten som jeg fryktet. 8x10km er sannsynligvis veldig mye lettere å løpe enn 80km.

13754342 10157193547090501 4528102850367761924 n

Nå er det på tide å gjenta bedriften. 

Jeg har planlagt hvor de åtte løpeturene skal gå, jeg har sett på hvordan løpeturene passer inn i de relativt strikse rutinene vi har når det gjelder tvillingene så mine løpeturer ikke går utover døgnrytmen deres og slik at Ragnhild ikke trenger å gjøre alt med ungene på lørdagen. 

Da gjenstår egentlig bare å vaske litt treningstøy og sørge for at det er nok hurtig energi i huset. Det blir sikkert Snickers, Bounty, Cola og pottis i huset for i fjor så viste pulsklokka et forbruk på over 6000 kcal. Det er lov til å spise litt ekstra sjokolade da.

ecoTrail 2016

IMG 4442


Her skulle jeg løpt i mål etter 80 km, men livet ville det ikke slik og jeg rigget opp målportalen i steden for å passere den med startnummer på brystet. Barnehagepest og trening er ingen god kombinasjon og når jeg så vidt rundet 100km siden nyttår så var det ikke så vanskelig å innse at å løpe 80km ikke var noen god ide. 

Men som frivillig fikk jeg rigget start til 80km, jeg fikk rigget målområdet på sukkerbiten, jeg fikk pratet med folk og jeg fikk ecoTrailstemninga i kroppen. 

Jeg har riktignok tatt en kort intervalløkt i dag, men det føles som om jeg er et par år tilbake i tid treningsmessig så da passer det kanskje at jeg i dag har neldt meg på Vestfold Ultrachallenge.

13178753 10153490885020843 5582179222265576892 n

Ny giv, nye sko

Barnehagepesten sitter fortsatt ganske hardt i kroppen, men jeg har nå gitt opp å tenke at hvis jeg bare tar det pent i noen dager til så blir jeg forhåpentligvis frisk. Nå trener jeg selv om jeg hoster og harker grønt slim fra morgen til kveld.

IMG 4361 copy

Jeg har også testet sko med demping for første gang siden 2010 (med unntak av en 5km tur i Trondheim). Siden jeg meldte meg på ecoTrail Oslo så har jeg fått et par Altra Superior 2.0 og med nye sko i hus så har jeg jo måttet teste de også. 

Først en liten tur til butikken, så en 5km runde rundt Sofienbergparken, så en 11km tur opp til Østensjøvannet. 

Skoen har 0mm drop og 21mm stack. Den bygger med andre ord langt mer enn de Vivo Barefoot eller Vibram Fivefingers jeg har brukt siden jeg tok min første løpetur med VFF en maidag i 2010. Selv mine Luna sandaler som jeg synes har ganske tykke såler er bare 7mm tykke og det er jo ikke 7 myke og dempende milimeter.

Det er med andre ord en veldig annerledes løpsopplevelse enn jeg er vant til. Det føles som om jeg lettere kan øke tempoet litt, men samtidig så blir jeg mer sliten i føttene enn jeg blir når jeg løper i mer minimale løpesko. Jeg tror jeg lander litt mer på midtfot med disse skoene enn jeg gjør i barfotmodellene, men det går seg sikkert til etter en stund. Det at jeg blir mer sliten regner jeg med er fordi de har demping og foten bøyes litt annerledes i nedslaget i disse enn med de andre skoene mine.

Holmestrand Maraton 2016

Det startet jo egentlig for 5 år siden når jeg løp 21k på den første Holmestrand Maraton og siden jeg har deltatt på alle så langt så kunne jeg jo ikke la være å stille til start når det var 5 års jubileum. Selv ikke når ungene har dratt med bassilusker som har gjort meg småsyk siden de begynte i barnehagen i august. 

Så gjennom vinteren har jeg gradvis nedjustert målene mine. Først fra å perse med tvillingvogn, så til å løpe med tvillingvogn og til slutt til bare å løpe.

Så kommer morgenen på løpsdagen og jeg drar ut tidlig med unga for å parkere dem hos svigers før jeg kjører videre til Holmestrand. Men vi finner ingen bil. Lur som jeg var så flyttet jeg bilen tidligere i uka da vår gate ble rengjort, men da jeg bommet litt på hvor gata jeg satte den i skiftet navn så bommet jeg også med 20 meter på gatefeiing denne uka og gatefeiing om et par uker. Så bilen var tauet. 

Et par kjappe telefoner og så er jeg på t-banen med unga, så vidre med buss for å avlevere unga og låne bil for turen til Holmestrand.

Det har vært stille på treningsfronten

I august i fjor begynte unga i barnehagen. 

I august i fjor sluttet jeg å trene.

Jeg tror de to henger sammen. Det er ikke sånn at jeg ikke hat trent siden august i fjor, men stort sett har jeg vært småsyk og noen få økter i en relativt frisk periode i november og et par økter i februar teller ikke. Jeg har hostet og harket, jeg har snørret, jeg har hatt feber og jeg har vært på 3 antibiotikakurer. 

Alle har jo hørt at man blir litt syk det første året unga er i barnehage, men i mine villeste drømmer, ikke engang i feberfantasiene, hadde jeg forestilt meg at litt syk i denne sammenhengen betydde småsyk mer eller mindre hele tiden. Jeg har generelt vært lite syk opp gjennom åra og var på ingen måte forberedt på å gå rundt småsyk i månedsvis. 

Jeg har sakte men sikkert innsett at jeg ikke blir å se på startstreken på ecoTrail Oslo. Treningsgrunnlaget holder på ingen måte til å debutere på 80k. Det ble ingen Påskemaraton i Drammen. Det blir heller ikke ikke noe Sentrumsløp og  Holmenkollstafetten avlyser klasse H1, klassen for de som løper alene, så ikke noe press der. 

Trekanten Testløp 2/3

IMG 4428Etter en matpause ved Trollheimshytta fortsatte vi på turen vår. Det er tre ruter fra Trollheimshytta til Jøldalshytta, over Geithetta, over Trollhetta eller opp Svartådalen. Siden vi skulle gjøre unna hele Trekanten på en dag, og det var meldt surt vær , var planan vår å løpe opp Svartådalen.

GOPR0085IMG 4430GOPR0089

 De første kilometerene var preget av myr (i motbakke) og lite løpbar sti. Lite løpbar for oss, sikkert helt innafor for en orienteringsløper. Etter en stund åpnet dalen seg opp for oss og stien fulgte elven oppover. Vakkert og trollsk, men samtidig ikke den lettløpte dalbunnen jeg hadde forestilt meg. Nok en gang viser det seg at den kartlesningen jeg hadde gjort på forhånd ikke hadde gitt meg korrekt inntrykk av hvor kuppert deler av etappen kom til å være, og kart viser jo uansett ikke forskjell på barnålsstier og stier fulle av røtter og stein. Til tross for dette fikk vi etter hvert opp farten og løp med grei fart der stien tillot det og gikk fort der løping ikke var et alternativ.  Halvveis inn i denne etappen så begynte desverre kneet mitt å krangle litt og jeg ble nødt til å be de andre om å senke tempoet. Alle var inneforstått med at tregeste mann satte tempoet og med et kranglete kne så ble det mitt tempo resten av denne etappen.

Trekanten Testløp - 1/3

I slutten av mai ble jeg kjent med Ole Kristian da vi løp sammen i over 7 timer gjennom Oslo og Bærums skoger. Man får pratet om mye på 7 timer og en av tingene han nevnte var at han hadde lyst til å arrangere et ultraløp som følger turruta til Trekanten i Trollheimen. Vel hjemme sjekket jeg ut Trekanten på UT.no, meldte min interesse hvis det ble noe av testløpet han vurderte i løpet av høsten og i august ble det spikret en dato.

Jeg må innrømme at jeg ikke studerte kartet så nøye i forkant, men jeg innså at jeg var nødt til å ha en litt større løpesekk for å få med meg litt mer tøy enn drikkesekken min har plass til. Fjellet er som kjent lunefult og en fjelltur i september krever litt mer tøy enn en solskinnstur i lavlandet på sommeren. Etter å ha lest en del tester falt valget på en Ultimate Direction Fastpack 30 og takket være en hjelpsom importør som så at jeg var på sekkjakt på nettstedet Runners of Norway tok det ikke mange dagene før jeg kunne hente ny sekk på posten.

Syke unger, trafikkulykker og helgekø gjorde at jeg ikke kom ut av Oslo så tidlig som planlagt, men etter å ha ungått noen sauer over fjellet kunne jeg krype til køys på Gjevilvasshytta en stund etter midnatt.

Oslo Triatlon

I november i fjor kom forespørslen om å bli med på triatlon stafett, den ble kjapt kontret med at hvis vi først skulle gjøre en triatlon så skulle vi gjøre full pakke. Full pakke som i svømme, sykle og løpe, ikke full pakke som i full Ironman.

Når påmeldinen ble åpnet var vi tre som meldte oss på sprintdistansen og siden den gang har en droppet ut, en doblet til olympisk distanse og jeg har holdt meg på sprintdistansen. 

750m svømming - denne fryktet jeg da jeg ikke kunne huske å noensinne ha svømt så langt. 200m i forbindelse med å ta dykkersertifikatet i 2001, men 750m for en som aldri har syntes svømming var noe særlig. Det er langt det. 

22km sykkel - Jeg hadde vel en eller to treningsturer på sykkelen i fjor, men etter at jeg ble lurt med på Vestfold Rundt i 2012 har jeg knappest brukt sykkelen til noe annet enn transport.

5km løping - Lett! 2 halvmaratoner, Holmenkollstafetten solo og 3 ultramaratoner på vårparten. Jeg løper nok ikke fort, men 5km er jo bare en kort kort liten løpetur.

Når endetiden nærmer seg

For 10 år siden kastet Ragnhild meg ut av et fly. 

Denne gangen får jeg lov til å fly det selv.

FullSizeRender


Mer detaljert rapport kommer til uken når jeg har kommet over sjokket over å bli 40 og sittet bak stikka på et fly.

Spørs om jeg ikke må ut og kjøpe meg pilotbriller i løpet av dagen.

Bomtur i nye sandaler

Til jul fikk jeg et gavekort på VO2max-test som jeg hadde booket til i dag. Jeg kan ikke si at jeg gledet meg, men på den annen side så må jeg innrømme at jeg jo er nygjerrig på oksygenopptaket mitt selv om jeg i min nye hobby ultraløping ikke akkurat driver og presser meg opp mot melkesyreterskelen.

Jeg pakket sko i sekken, tok på meg mine nye Luna Venado og løp opp til Valhall hvor jeg skulle ta testen. Der ble jeg møtt av en resepsjonist som ikke hadde sett noen VO2max-testere og etter et par telefoner ble det klart at selv om testerene hadde ferie så var ikke muligheten for nettbooking fjernet for denne uka. Så da ble det altså bomtur. Så ingen VO2max-test før fylte 40 på meg.


Men jeg fikk jo testet sandalene. Hovedsaklig på asfalt, men også en del grus og litt gress. Jeg ble aldri frelst av boka til Barefoot Ted og selv om Christopher MacDougall hadde på seg og snakket varmt om Luna Sandals når han var i Oslo og promoterte den norske oversettelsen av Born to Run så løp jeg ikke ut og handlet sandaler etterpå. 

Sørenga Sjøbad

I vinter ble jeg spurt om jeg ville være med på Oslo Triatlon og selv om mine svømmeferdigheter har stått bom stille siden svømmetimene på ungdomskolen så endte jeg opp med å melde meg på. Tanken da var et svømmekurs på vårparten og noen besøk på Tøyenbadet gjennom sommeren for å føle meg trygg på svømmingen. 

Nå er det 10 dager til jeg skal kaste meg uti Sognsvann og det ble aldri noe svømmekurs og det har ikke vært et eneste besøk på Tøyenbadet. Derimot har det blit som tidligere nevnt her på bloggen et par besøk på Sørenga Sjøbad og også en tur i Sognsvann for å kjenne på litt ferskvann også. Utifra testsvømming i Sognsvann så vil nok de 750 meterene ta meg nærmere 25 minutter, men jeg kommer ikke til å være drukningsdøden nær slik jeg fryktet og jeg har jo tross alt hatt et par økter på 1500 meter nede på Sørenga. Utifra tidligere resultatlister så vil 25 minutter tilsi at jeg ikke nødvendigvis er sist ut av vannet, men at de raskeste kan ta seg en sigg og en vaffel på kiosken ved Sognsvann og fortsatt være langt ut i sykkeldelen før jeg kommer meg ut av vannet.

#ultraintervalchallenge

Jeg må innrømme at jeg gruet meg mer enn bare litt til dette prosjektet. Det lengste jeg har løpt før er 50km og selv om dette var oppdelt i overkommelige 10km etapper så er 80km faktisk 80km.


00:00 - intervall 1 av 8 - 10,04 km - 57:22 min

Screen Shot 2015-07-27 at 09.21.12

Det ble en litt sen kveld, men ved midnatt sto jeg utenfor og trippet. Jeg hadde tenkt litt på løperute og valget falt på en tur opp forbi Valle Hovin for å unngå områder med mye folk i feststemning. Det er ikke så gøy og løpe gjennom sentrum på nattestid når byen det er fulle folk på hvert gatehjørne. En rolig tur og jeg kom meg under 1 time som var målet mitt. Starte rolig for ikke å brenne kruttet på de første etappene. De minuttene jeg kunne ha tjent på å løpe litt raskere ville ikke utgjort stort med tanke på hvile mellom øktene.

11326125 906487322757355 975324606 n


02:56 - intervall 2 av 8 - 10,01 km - 57:24 min

Screen Shot 2015-07-27 at 09.21.32

For runde 2 ble det en runde jeg løp mye i vinter mer løpevogn, litt mer oppoverbakke, men så ble jeg belønnet med utsikt over byen. Beina føltes relativt greie ut, men dørstokkmila var ekstra hard på denne intervallen. Rolig tempo og nok en gang rett under timen.

#ultrainvervallchallenge til helgen

For noen uker siden fikk jeg en invitasjon til en event på FB. #ultraintervallchallenge arrangeres for tiende gang og går ut på at man løper 10km hver tredje time gjennom et døgn. Det er et par svensker som står bak det, men tanken er at det skal være globalt og at alle som deltar skal løpe samtidig. Så ut i løpetøyet på midnatt natt til Lørdag, og så klokken 03, 06, 09, 12, 15, 18, og 21. alt i alt 8x 10km for de som fullfører alle intervallene.

Jeg har tenkt til å gi det et forsøk. Jeg er ikke sikker på om kroppen er med på alle 8 løpeturene, men det er jo bare en måte å finne ut av det på. Og så er det jo ikke så dumt å tyne kroppen skikkelig en dag med tanke på at jeg jo skal løpe 73,3km fordelt på 3 etapper om ca 2 måneder.

Jeg har ikke bestemt meg for hvor jeg skal løpe enda, men det skal det bli 10km turer så blir det nok litt oppover og nedover med mindre jeg skal løpe rundt og rundt på Jordal. Så noen forskjellige ruter blir det nok. Rolig tempo så jeg ikke sliter meg ut, men samtidig så ønsker man jo mest mulig hvile mellom hver økt. Jeg tror kanskje jeg kommer til å legge meg på litt under timen på hver tur.

Nå også med svømmebriller

Det har vært en bra uke.

Jeg har løpt hver dag og fått inn en liten dukkert på Sørenga Sjøbad fler av dagene. Jeg har også dyttet ungene opp langs Akerselva, ikke helt langturen jeg så for meg, men det ble ihvertfall 18km i øsende regnvær.

IMG 3319IMG 3318

I dag plukket jeg opp en kamerat på Løren og fulgte så Akerselva ned og endte nok en gang opp på Sørenga hvor det ble mer enn bare en liten dukk i vannet. Morten som jeg løp sammen med trener mot triatlondebuten om 4 uker og derfor ble det noen lengder før jeg pakket sammen og dro hjem. Nå har jo jeg forsåvidt meldt meg på Oslo Triatlon jeg også, men jeg har ikke gått all-in med våtdrakt og triatlonsykkel, selv om jeg etter dagens svømmetur plukket opp et par svømmebriller. Det blir for dumt å svømme 750 meter og være redd for å miste linsene før sykkeletappen. I morgen blir det nok gjentagelse av dagens løpetur, med noen ekstra lengder på Sørenga.


Ny giv i juli

Juni var en dårlig måned treningsmessig. Ragnhild var mye borte så jeg var mye alene hjemme med ungene, ikke at det egetnlig burde bety noe når jeg bare kan putte dem i vogna å løpe en tur med dem, men jeg de var litsomme, jeg ble sliten og trening ble nedprioritert. Uansett så sluttet jo måneden med en 50km ultra så da teller det vel som en bra måned uansett.

G0106068

Juli har så langt vært varm. Jeg har fått inn en halvlang tur med unga, men merker at det ikke nytter å ta ut løpevogna mitt på dagen når sola varmer som mest. Lengre turer må nok legges tidlig på dagen om ikke jeg og unga skal smelte.

G0146201

Det er også blit grei temperatur i vannet, hvilket betyr at jeg har fått gjentatt fjorårets store suksess. Løpetur med innlagt bad. Flytebryggene utenfor Sukekrbiten er borte, men Sørenga Sjøbad har åpnet. I dag ble det derfor en kort morgenjogg ned til Operaen, forbi Sukekrbiten og over til Sørenga. Ut på badet og en liten svømmetur før turen hjem. Gleder meg til flere slike turer.

G0116113

Romeriksmyrene på langs

IMG 3201

I går tok gikk turen til Romeriksåsen for en 50km søndagstur. Jeg møtte Erlend og Fridtjof ved bilen og kjørte til Gjerdrum hvor vi fikk plukket opp startnummer og tok bussen videre til start. Fridtjof så sitt snitt til å sove litt i bussen mens Erlend og jeg tittet på kartet og pratet skjit.

G0015788

Vel fremme ved start hadde vi rund 45 minutter å snøre skolissene og spise den siste bananen på før vi ble bedt om å gjøre oss klare til start. Vi hang ganske langt bak i startfeltet og tok det rolig, 50km er tross alt lett lenger enn noen av oss pleier å løpe og vår lille tur i skogen rundt Nøklevann for et par uker siden var ikke i tilsvarende terreng som dette løpet.

Det tok ikke så lang tid før vi kom inn i skogen. De første gjørmehullene løp jeg greit utenfor, men vi hadde ikke løpt mange kilometerne før jeg ble våt på beina. Løypa tok oss videre over enger og gjennom skog. Etter en stund tok vi igjen Even og Yvonne som vi hadde selskap med et lite stykke.

Jeg følte vi hadde god flyt det meste av tiden. Dessverre sleit Erlend en del med knærne sine og etter at vi passerte Olav som sto og tok bilder  etter ca 16 km bestemte han seg for å kaste inn håndkledet og ruslet tilbake til Olav for å få haik til målområdet. 

Kanskje på tide med nye sko

Mange sverger til å pensjonere løpeskoene sine etter mellom 600-900km. Jeg kan jo skjønne at når man har 15mm med demping under helen så ønsker man å ha så bra dempning som mulig og ikke en nedtråkket gammel såle. Det blir litt som med madrasser, etter å ha sovet mange nok netter på dem så blir det en grop der man pleier å ligge. Selv løper jeg jo ikke med veldig dempede sko så jeg løper i mine helt til det blir hull i dem eller de går i stykker på annet vis.

I går så jeg på slitasjen på de skoene jeg bruker mest, et par Vivo Barefoot Stealth. Jeg er litt usikker på når jeg kjøpte dem, men sannsynligvis var det på en Londontur sommeren 2013 og jeg vil ikke bli overrasket om de har fått mellom 2000 og 3000 kilometer med slitasje. Etter dagens løpetur fant jeg et hull i tåa på den ene.

IMG 3195


Som bildet under viser så sliter jeg skoene mest på utsiden og på tåa. Venstre for sliter mer på skoen enn høyre og det er sannsynligvis et resultat av at jeg brakk det venstre beinet rett over anklen for nesten 25 år siden. Selv om det grodde greit så er det skjevt i bruddstedet. Slitasjemønsteret tyder også på at jeg supinerer litt.


Lorem ipsum dolor sit amet.