Etter å ha sett Grand Canyon gjennom et kompaktkamera har jeg gjenoppdaget behovet for en speilrefleks. Et kompaktkamera er veldig praktisk, men det har visse begrensninger, det er f.eks. ingen speilrefleks.
Jeg har jo en Pentax MZ-5 med 3 objektiver og en telekonverter liggende, og selv om jeg er veldig fonøyd med kameraet så er det avhengig av at jeg fyller det med 35mm film til stadighet. Denne filmen må så fremkalles før jeg kan se på bildene. Når jeg kjøpte kameraet, jeg tror det var høsten 1997, så var digitalkameraer ikke i stand til å ta opp kampen mot en speilrefleks. I dag er situasjoen en helt annen. I dag er det vel knappest noen som fortsatt bruker analoge kameraer.
I 1997 var Canon EOS kameraene de vanligste, men jeg syntes de kjentes som om de var laget av plastik og gikk for Pentax som føltes mer solide. Hvorvidt Pentax kameraene fortsatt føles mer solide enn Canon EOS kameraene vet jeg ikke, men jeg har flere venner med EOS og da er jo muligheten til å låne objektiver tilstede.
Spørsmålet er altså om jeg skal holde meg til Pentax i håp om å kunne bruke mine gamle objektiver eller om jeg skal kjøpe meg en EOS for å kunne låne objektiver av venner. Jeg tror ikke de objektivene jeg har er grunn nok til å holde meg til Pentax så det spørs om ikke Canon EOS havner øverst på listen når jeg begynner å sjekke ut forskjellige kameraer.
EDIT: Og så kommer jo Rasmus og sier at jeg bare skal bare skal kjøpe en Pentax K-x og bruke de gamle objektivene mine. Det er jo sabla kjekt og ha litt flere objektiver fra start, så kanskje jeg må revurdere prioriteringene mine.
