I vår kjøpte Ragnhild en 3D-printer for å printe deler til luktboksprosjektet sitt etter å ha funnet ut at det var såpass dyrt å betale andre for å printe for henne at det var mer kostnadseffektivt å kjøpe en printer og printe selv.
Det igjen ført til at jeg lærte meg 3D designprogrammet Fusion 360. I hvert fall nok av det til å ta luktboksen og videreutvikle designet på den slik at monteringen ble enda enklere. Resultatet av luktboksprosjektet vil snart være og se, og lukte, i Oslo.
Så mot slutten av juli surfet jeg litt rundt på internettet og leste litt om arduino og kommenterte til Ragnhild at med arduino så kunne man f.eks. lage en enhet som kunne spille av en lydfil når luktboksen ble åpnet og før jeg viste ordet av det så hadde jeg fått et arduino start kit i bursdagsgave fra Ragnhild. Jeg plukket det riktig nok opp i butikken selv, men det var fortsatt en gave.
Et par uker senere var alle deler til luktboks 4.0, også kjent som lydboks 0.1 kommet og en helt ny boks ble designet fra skratch for å få plass til elektronikken som skulle få lydboksen til å raute som en ku.
Underveis ble det selvfølgelig et par justeringer av designet før en neongrønn prototype sto ferdig og jeg kunne sette den i produksjon i korrekt farge.
Men å lage lydbokser for Ragnhild, selv om det var festlig gav begrenset læring så jeg tenkte for meg selv at jeg måtte finne på noe mer, noe som gjorde at jeg kunne bruke mer 3D-printing og mer arduinokoding. Faktisk var det ikke noe arduinokoding i luktboksen i det hele tatt for selv om jeg kunne styrt mp3-modulen jeg brukte med en arduino så krevde det faktisk bare å kopiere lydfilen inn på et minnekort og litt lodding for å få den til å fungere slik jeg ville. Det er tross alt bare snakk om en kort lydfil som går på repeat.
Noe mer læringsmotiverende viste seg å bli dette.
Og dette etter litt montering en kveld jeg satt hjemme alene mens Ragnild var på konferanse eller spilte rollespill…
Ble til dette.
Foreløbig ikke verdt stort i arduinosammenheng, men den har to motorer og kan kjøre forover om jeg kobler motorene til et batteri, og det har jeg forsøkt.
Ikke særlig imponerende i seg selv, men som en base for vidre arduinolæring har jeg jeg tro på den. Tanken er, når alle delene kommer i posten fra Kina, å bygge en arduinobasert fjernkontroll til den. Et arduinokort med en motorkontroller og et radiokort på beltdedingsen og et arduinokort sammen med et par små styrepinner og et radiokort i en fjernkontroll. Arduinokode som tar mine komandoer via styrepinnene, oversetter det til motorkommandoer, sender dem til den andre arduinoenheten og styrer motorene slik at den kan styres dit jeg vil. Eller kanskje den bare skal sende styreimpulsene til den andre arduinoenheten og så gjøres de om til motorsignaler der. Hvem vet hvordan det er best å gjøre det.
Så, når det er gjort så er planen å bygge en gripearm som også kan fjernstyres på samme måte. Montere et kamera på den og sende videosignalene trådløst til en mottaker og få de opp på en liten skjerm så jeg kan kjøre den uten å se den hele tiden. Kanskje skaffe et kamera som er så lyssensitivt at den kan se i mørket.
Hvis jeg klarer å bygge alt det og skrive koden som får det til å fungere så har jeg sannsynligvis lært meg noe underveis. Lært mer om 3D- design og 3D-printing, lært mer arduinokoding, lært noe om elektroniske komponenter og kanskje til og med blitt litt flinkere til å lodde.
Enn så lenge så venter jeg på et par ekstra arduino Uno kort og styrespakene før jeg kan ta prosjektet videre. Jeg har allerede fått radiokortene og motorkontrolleren. Kode for kontroll av motorer med potentiometer er også testet med en vanlig dreipot, men tweaking av koden forutsetter at jeg får testet det med styrespakene. Jeg har også testet tilsvarende styring av servoer med tanke på gripearm, men et skritt av gangen.
