Vi kom oss relativt tidlig opp i Grand Canyon og pakket bilen klar for neste etappe på turen vår, men før vi kjørte avgårde tok vi beina fatt og gikk et par kilometer nedover Blind Angel path. Det anbefales ikke å forsøke seg på å nå ned til bunnen av Grand Canyon og opp igjen på en dag. Godt trente folk har blit evakuert grunnet dehydrering og utmattelse etter å ha forsøkt. Camping nede i dalen må man booke plass til på samme måte som man får plass på Birken, ved å være på internett på riktig tidspunkt og fylle ut skjemaet 6 måneder i forveien.
Vi skulle gjerne overnattet i bunnen, men vi hadde verken tid eller plass på campingen der nede så det får vi ha tilgode til neste gang vi kommer til Grand Canyon. Vi brukte et par tre timer på turen før vi nok en gang satte oss i bilen og la ut på motorveien. Etter Grand Canyon gikk turen tilbake til California og Mojaveørkenen.
På vei til Mojave passerte vi et hus som kjørte i overkant av 100 km/t på motorveien. Det var en litt småskummel forbikjøring. Etter nok en lang dag i bilen kom vi frem til Hole in the Wall campingrounds i Mojave National Preserve. Dette var tredje campingplassen vår og første gangen vi parkerte bilen mens solen fortsatt var å se på himmelen. Vi slappet av, tok oss et pra pils og disket opp med litt skikkelig cowboymat, pølser og chillibønner. I motsettning til Grand Canyon var det her ikke så mange andre turister og stillheten i ørkenen var helt utrolig. Vi var ikke de eneste som overnattet der, men i Mojave var det ikke gjenger med ungdommer som holdt det gående med pils og gitar etter at det var blit mørkt. I Mojave var det stille. I Grand Canyon skulle vi gjerne hatt mer tid fordi det var så stort og spektakulært, i Mojave skulle vi gjerne hatt mer tid fordi det var så stille og rolig.
