Rørosmartnan 2011
Oslohelg
Nå som vi ikke lenger bor i Oslo blir Oslobesøk litt mer ekskulsive. Denne gangen fly vi ned og kjørte hjem, og timene mellom brukte vi på jobb, IKEA og en bedre middag med gode venner.
VI fløy som sagt ned, etter å ha testet ut vår lokale togstasjon Skansen. Et lite stopp rett utenfor Trondheim. Ypperlig til flytogbruk. Flyturen tror jeg var rimelig hendelsesløs, jeg sov ihvertfall hele veien og vel fremme i Oslo ble det frokost på Byporten, så litt jobbing, lunch på Nighthawks, et besøk innom Øyakontoret før litt turen gikk ut til Ulleren hvor det ble middag, fiksing av internett og Gullrekka.
Lørdag startet med et besøk på IKEA for å plukke opp noen småting de ikke hadde i Trondheim og noen ting vi ikke hadde tenkt på at vi trengte tidligere. I motsettning til i Trondheim hvor vi spiste på IKEA hver gang vi var der stoppet vi heller innom Henie Onstad senter og spiste lunchj på Bølgen og Moi.
Helgens høydepunkt kom lørdag kveld når vi satte nesen mot Kampen Bistro for å spise sammen med noen venner. Sammen med Geir, Annette og Øivind spiste vi oss gjennom en treretters med god vin til. Formålet med turen var å drikke en Travaglini Il Sogno som vi var blit tipset om i August, og den skuffet ikke. Til tross for at jeg hadde fått beskjed på forhånd om at den skulle være lagt til temperering viste det seg at den var alt for kald når vi kom, men med litt godvilje og håndvarming fikk den riktig temperatur og den passet perfekt til lammet og rotgrønnsakene vi fikk til hovedrett. Il Sognoen var fantastisk. Vinen utviklet seg gjennom måltidet og disse tørkede nebbiolodruene gav en spesiell vinopplevelse. Etter litt ost, kvæfjordskake og enda mer vin gikk turen etter hvert hjem med buss. Skikkelig voksne følte i oss der vi dro hjem når andre dro på byen, men så hadde vi godt over 500 km å tilbakelegge i bil på søndagen.
Vi startet relativt tidlig på turen nordover, stoppet innom på St. Haugen hvor jeg plukket opp et nytt par barfotsko, kjørte til Espa og spiste boller, lunch på Dombås og i god tid til Dagsrevyen kjørte vi inn i Ilevollen 7.
London
3 netter i London og vi rakk ganske så mye.
Vi kom til Paddington Station på Torsdag kveld og fant fort hotellet vårt, Hilton London Metropole. Bra standard, men ikke like store rom som det var på tilsvarende hotell i statene.
Etter en litt treg morgen på Fredag tok vi turen til Holborn og stoppet innom bokhandelen på LSE. Ragnhild fikk en ganske bra fangst der. Fra bokhandelen gikk turen så vidre til nærmeste postkontor så vi slapp å bære bøkene rundt hele dagen. Esken viste seg å være vansligere å brette sammen enn man skulle tro, men etter en liten stund så var esken blit til en solid eske og bøkene hadde fått plass oppi den. Fri for bøker (og en LSE kopp) ruslet vi vidre ned mot Covent Garden hvor det har dukket opp en gigantisk eplebutikk. iPhone 4 viste seg fort å koste mer i England enn i Norge, men da det uansett ikke sto på handlelista så medførte det ikke nevneverdig med irritasjon. Når det blir på tide med ny iPhone og kanskje en iPad så spørs det om ikke turen må gå til New York.
Etter en snartur tilbake til hotellet for å skifte spiste vi middag før vi så The Secrets of Sherlock Holmes på Duchess Theatre. Stykket har kanskje ikke fått de beste anmeldelsene, men vi likte det og syntes det viste en side av Sherlock som ikke kommer så godt frem i de historiene vi kjenner om ham.
Lørdag startet med frokost ved Borough Market sammen med noen venner av Ragnhild, for så å vandre rundt på markedet og smake på ost, pølse, skinke, olivenolje og chilli. Etter på gikk turen til Shakespeare's Globe, hvor vi så The Merry Wives of Windsor. Vi hadde ståplasser forran scenen (og uten tak) så vi var taknemlige for at regnet ventet et par timer med å komme. Etter et par timer med stående teater ble det mexicansk middag på Wahaca sammen med en av Ragnhilds barndomsvenninner. Mye god mat til en rimelig penge, men servicen var (som på den indiske første kvelden og det italienske kvelden før) ikke akkurat til å skryte av. Så etter at Ragnhilds venninne dro vidre til et releaseparty for en plate tok vi igjen turen til hotellet vårt.
Søndag ble den rolige dagen da vi ikke gjorde stort. Etter å ha checket ut av hotellet gikkv i til Baker Stret 221B for å ta en titt på Sherlocks nabolag, derfra gikk turen ned Marlybone High Street hvor vi fant en fantastisk bokhandel (uten å kjøpe noe), tittet i en ostebutikk og spiste cream tea til lunch. Derfra gikk turen gjennom Hyde Park og tilbake til hotellet for å plukke opp bagasjen og peke nesen mot flyplassen. Vi hadde selvfølgelig allerede spist da vi oppdaget at Gordon Ramsey's Plane Food. Og med det var nok en tur til det store utlandet over.
London i august
Da sommeren ikke ser ut til å inneholde stort med ferie i år heller har vi bestemt oss for ihvertfall å ta en liten tur til London etter Øyafestivalen. Hotell og fly er booket.
Fiesole og Frankfurt
Transatlantiske flyvninger i disse vulkandager
Eyjafjallajökull gjør langdistansereising til en usikker ting nå om dagen. Vi sitter i USA og har billetter med Lufthansa hele veien hjem til Oslo om litt over en uke. For øyeblikket gjør the volcano, som amerikanere kaller den for å unngå vanskelig uttale, livet surt for reisende. Lufthansa håper for øyeblikket at de i løpet av dagen, Onsdag 21 april, at de kan si noe om avganger og flyvninger på Torsdagen. Det er tidshorisonten de opererer med for øyeblikket. De håper de kan si noe om morgendagen i løpet av dagen.
Vi som skal reise om over en uke vet med andre ord virkelig ingen ting. Om en uke kan enten alt være over, eller Katla kan ha fått utbrudd og en tykk mørk askesky kan ha mørklagt hele europa. Forhåpentligvis kan vi fly hjem uten problemer, men vi har tatt en liten titt på nettet for å se på alternativene.
Er det de samme forholdene om en uke som det er i dag så vil de prioritere langdistanseflyvningene, hvilket vil si at vi vil kunne komme og til Munchen. Flyvninger til Norge står nok ikke like høyt på listen og hvis forholdene er de samme kan vi altså ikke regne med å komme oss fra Munchen til Oslo med Lufthansa. Alternativene da er tog. Deutsche Bahn lar oss ikke printe ut billett selv på reiser som er innom andre land enn Tyskland, de vil da sende billett til oss i posten. Posten som er avhengig av å fly for å komme frem til USA. Hvis vi derimot ikke vil krysse grensen så har DB ikke noe problem med å la oss printe ut vår egen billett. Vi kan altså ta toget til Kiel med en billett vi har printet ut i USA, men vi kan ikke ta toget til Oslo. Fra Kiel kan vi jo ta ferja til Oslo, Ferja fra Kiel går bare annenhver dag og første ferje etter at vi annkommer Munchen rundt kl 17 på Torsdag forlater Kiel kl 14 på Lørdag.
Hvis alt går som det skal så har vi en reise på 15t 40m, i tillegg kommer selvfølgelig reise til og fra flyplass i begge ender.
Hvis Eyjafjallajökull er sånn tålig på vår side og vi faktisk kommer oss til Tyskland og får både tog og ferjeplass vidre så kan vi være i Oslo kl 10 Søndag formiddag. Det er en 78 timers reise hvis jeg ikke har regnet helt feil.
Hvis Eyjafjallajökull skulle slå seg enda litt mere vrang så kanskje vi kommer oss til Spania eller Italia, men da har jeg ikke engang sett på mulighetene for vidre reise. Skulle Eyjafjallajökull virkelig sette seg på bakbeina og vekke Katla så er det vanskelig å si når vi kan regne med å forlate San Francisco.
Roadtrip 2010 - konklusjonen
Roadtrip dag 7: Big Sur - Berkeley
Roadtrip dag 6: Redondo Beach - Big Sur
Redondo Beach ligger et steinkast fra Hermosa Beach hvor vi spiste frokost. Derfra gikk turen tilbake ut av Los Angeles og nordover kysten langs Highway 1. I og med at hotellet vårt ikke var mer enn et par hundre meter fra Highway 1 kunne vi selvsagt ha kjørt rett ut på den, men vi valgte å prøve oss på en av de større veiene for å komme fortere ut av byen. Etter en times tid var vi i Santa Monica og Highway 1 lå forran oss hele veien opp til San Francisco.
I starten kjørte vi langs strender og så surferene i vannet, men etter hvert som vi kom opp i Big Sur området ble det mer som å kjøre langs norske fjorder. Bratte fjellvegger og svingete veier. Flere steder var veien under reperasjon da deler av den var blit tatt av ras i løpet av vinteren. Planen var å overnatte på en av campingplassene ved Julia Pfeiffer Burns State Park, men disse var alle fulle og vi endte opp et par svinger lenger opp kysten på en campingplass med store redwoods rundt seg.
I løpet av kvelden kom vi i prat med ei svensk jente og amerikanerene hun var sammen med der. Det viser seg at i Santa Cruz (hvor disse var fra) kan man få kjpt øl fra både Nøgne Ø og Håndbryggeriet. Håndbryggeriet var favorittbryggeriet til en av disse amerikanerene, og det deprimerende var at en halvliter med norsk øl kostet omentrent like mye i Santa Cruz som det gjør på polet hjemme.