I papirene vi har etter farfar Jon har det ligget en reiseplan fra 1941 som forteller hvordan han reiste når han dro fra Stockholm. Den forteller riktignok ikke hvordan han kom seg fra Bagdad til England, kanskje var det en gang en side til som har forsvunnet på et eller annet tidspunkt. Reiseselskapet Wagon-Lits/Cook er nok mest kjent for å ha drevet Orient Expressen på den tiden.
Jon hadde vært frivillig i Finland under Vinterkrigen, men med fred mellom Finland og Sovjetunionen så bød det ikke på noen problemer å reise den veien og ca et år etter at han forlot Finland etter Vinterkrigen er han igjen i Finland, denne gangen på vei til England for å verve seg til de Norske styrkene for å fortsette kampen mot Tyskland etter at de norske styrkene overgav seg året før.
Visum for hele reisen var ordnet i Stockholm i ukene før avreise.
Stemplene i passet bekrefter at de dro fra Stockholm som planlagt. Toget fra Finland til Odessa via Leningrad og Moskva gikk som planlagt. Det kan virke som om de var et par dager bak skjema fra Odessa men heldigvis var det lagt inn et par dagers opphold i Istanbul så det ser ut til at de rakk toget sitt fra Haydarpasaterminalen. Erling Fagerheim som dro et par dager etter Jon fra Stockholm skriver i sin bok med krage og pistol om en storslagen mottagelse i Odessa med 50 flasker champagne på hotellet. Erling Fagerheim kommer til England sammen med Jon så det er ikke utenkelig at også min farfar var med på den festen.
I et brev fra J. Ræder ved Legasjonen i Ankara skrevet 23. april 1941 fortelles det om en gruppe på 47 mann som kom med Taurus Ekspress hvor 9 hadde fått beskjed om å sjekke videre reisevei i Ankara, 4 av disse hadde heller ikke visum til Syria. De visumløse er navngitt og 3 av dem kommer med samme skip til England som Jon så det er ikke usannsynlig at Jon var en av disse 47. Ræder stiller også spørsmål om hvor lenge de kan sende folk med båt fra Odessa til Istanbul da skipet stopper innom Varna i Bulgaria som siden 1. mars 1941 var en del av Aksemaktene. Skipet de i følge reiseplanen seilte med ble senket av tyskere bomber et år senere.
Ferden gikk da videre gjennom Syria og Irak. Irakvisumet kom på plass i mars mens Irak fortsatt hadde et pro-Britisk styre, men etter kuppet 1 april var det et pro-Tyskland styre i landet og når denne gjengen med nordmenn kom til Irak hadde britene allerede forsterket sin stilling i landet med tropper fra India selv om det ikke hadde brutt ut krigshandlinger enda.
Et stempel i passet tyder på at Jon forlot Irak 2. mai, da sannsynligvis med skip fra Basra. 2.mai er også datoen da den Anglo-Irakiske krig bryter ut.
Neste stempel i passet plasserer Jon i Bombay 8. mai og da jeg har klart å finne et skip som ankommer Bombay 8. mai fra Basra så lurer jeg på om de fikk plass på et troppeskipene som kom fra India selv om det står oppført med avreise Basra 1. mai. Det er i alle fall ingen andre militære skip som ser ut til å ha gjort den seilasen i den perioden.
Etter noen dager i Bombay går turen videre med troppeskipet Warwick Castle. Ombord gir de tydeligvis litt ekstra oppmerksomhet til nordmennene ombord. Kryssingen av ekvator blir også markert med diplom og besøk av Kong Neptun. Sannsynligvis blir noen av nordmennene igjen i Cape Town for å finne annen transport videre til Canada og Little Norway, men 38 mann ble med videre til nordover. Syd-Øst av Azorene plukker de opp 23 tyskere fra handelsskipet Elbe som 12 dager tidligere ble senket av britiske fly. Turen tar dem nesten opp til Island for å unngå ubåter før de ankommer Liverpool 24. juni. Warwick Castle som gjør denne seilasen uten eskorte blir senket av en tysk u-båt utenfor Portugal november året etter.
2. juli verver Jon seg til Norwegian Independent Company No. 1, eller Kompani Linge som det senere blir kjent som.
Etter et oppdrag i Norge i 1942 må han igjen reise fra Sverige til England. Den turen starter på samme måte, med en tur til Bromma, men i 1942 går flyet til Skotland og turen tar bare noen timer i steden for over 2 måneder
