Etter 9. april har jeg lest meg opp på kampene de første ukene etter invasjonen i 1940. Jeg har forsøkt å finne ut hvor min farfar var når krigen begynte og det har blitt litt mer omfattende enn og utfordrende enn jeg først trodde.
Jeg har blitt fortalt at han var med i kampene på Ringerike så da hadde jeg et utgangspunkt. Felttoget på Ringerike er godt beskrevet i boka Operasjonene på Ringerike og Hadeland og der står sersjant Jon Gunleiksrud oppført som troppsleder i Kp.4/IR6 fra 16. april og kompanisjefen kom gjennom Nordmarka 11. april sammen med 20 frivillige fra som nettopp var returnert fra Finland.
Det går relativt greit å følge kp.4/IR6 fra disse Finnlandsveteranene dukket opp i Hønefoss i finske uniformer og ba om å få utlevert våpen og bli sendt til fronten og helt til de som en del av styrkene i Gausdal kapitulerer 29 april. Det er mye venting og marsjering, men også kamper der tyskerene kommer med panservogner mens nordmennene ligger med Krag-Jørgensen i skogen.
Så hopper vi tilbake til Vinterkrigen.
Hvis farfar Jon var en av de som kom gjennom Nordmarka 11 april så er det en god sjanse for at han kom tilbake til Norge 9 april. Birger Tiedemann-Johannesen forteller i sin bok om Vinterkrigen, den kalde fronten, om hvordan han var en med på det første toget med frivillige fra Oslo og om hvordan han kom tilbake og hørte flyalarmen når de kom til Østbanen 9 april. Han nevner også en avisartikkel i Aftenposten om avreisen og når jeg finner den finner jeg også min farfars navn. Kompanisjefen i 4. kompani dukker også opp som norsk befal i boken til Tiedemann-Johannesen. Dette styrker jo teorien om at Jon kom sammen med Lønnevig gjennom Nordmarka 11 april. Jeg har også funnet arkivet etter Svenska Frivilligkåren, men det er dessverre ikke digitalisert så hvis jeg skal følge det sporet videre så betyr det en tur til Stockholm.
Så etter at jeg har lest meg gjennom kp.4/IR6 sitt felttog fra Ringerike til Gausdal så oppretter jeg et regneark og fyller inn sted og dato for å få en liten oversikt over bevegelsene hans. Etter at felttoget er plottet inn så tar jeg tak i reisen fra Norge til England. Der har vi reiseruta ført opp fra reisebyrået i Sverige og en del tog og flybilletter liggende så den lar seg relativt greit plotte inn i skjemaet mitt.
Jeg har tidligere forsøkt å finne ut mer om skipet som tok ham fra India til England, men alt jeg har funnet er konvoien som tok HMT Warwick Castle til India og at det ble senket av en tyske u-båt i 1942.
Men når jeg nå roter gjennom internettet en gang til etter mer informasjon så finner jeg passasjerlistene for Warwick Castle og ikke bare var det 38 nordmenn på vei til England for å melde seg frivillig, det var også 23 tyskere som hadde tilbragt 12 dager i livbåt etter at skipet deres ble senket av engelske fly et stykke sør-vest for Azorene.
Jeg googler flere av de andre nordmennene som står nevnt i passasjerlisten og snubler over boken med med med pistol og krage: presten Erling Fagerheims dramatiske krigsopplevelser hvor seilasen fra India nevnes så vidt. HMT Warwick Castle seilte vist helt opp til Island grunnet u-båtfaren før den snudde og silte sydover til Liverpool, men utifra datoene ser jeg at de må ha møttes i India for de resite ikke samtiig fra Sverige.
Personellmappa vi har fra de engelske arkivene gir datoer for når han vervet seg til Norwegian Independent Company, også kjent som Kompani Ling, og all opplæringen han mottok der og når Shetlandsgjengen satte ham i land på vestlandet i 1942 og når han hoppet ut i fallskjerm over Trysil i 1943. Etter begge disse oppdragene rømte han over grensen til Sverige, men i flyktningelistene har jeg kun funnet hans bror som satt i Sachsenhausen til krigens slutt.
Han kom riktignok til Sverige et par uker før frigjøringsdagen så jeg antar han kom med de hvite bussene.
Så slår det meg at han neppe ville ha oppgitt sitt ekte navn når han dro til Sverige og sjekker og finner både Jens Thorsen og Sigurd Vestengen registrert som flyktninger på datoer som stemmer med grensepasseringene til min farfar og med samme fødselsdato som ham.
Og med flyktningenumeret (5 siffer helt til venstre) så kan jeg også finne detaljene de oppgav når de kom som flyktninger, men der stopper også flaksen min for denne gang.
Nå er det påske.
Arkivportalen er nede så jeg finner ikke ut av om det finnes lister fra mobiliseringen i april 1940 hvor jeg kan finne min farfar og ikke kommer jeg til å få noe hjelp hos Digitalarkivet til å få tilgang til flyktningpapirene til Sigurd og Jens heller.
Ellers gjenstår det jo å se gjennom hundrevis av radiomeldinger og annen kommunikasjon fra arkivmappene etter SOE for å se om jeg klarer å bruke de til å kunne plassere Jon på bestemte steder på bestemte datoer i de årene han var i Norge under krigen og hvordan han kom seg fra Sverige til England i 1942. Kanskje var det med Stockholmsruten eller kanskje var det den u-båtturen jeg hørte om når jeg var liten.
EDIT TO ADD:
Et eller annet sted hadde jeg lest at Jon var med på Lofotenraidet, noe jeg ikke fikk til å stemme da det foregikk i perioden han var flyktning i Sverige og ventet på å komme seg til England, men så med litt iherdig søking på nasjonalbibliotekets i bøker på nasjonalbibliotekets sider fant jeg tilbake til referanse i en bok om krigen i Gausdal og selv om det ikke står spesifisert så må det være snakk om det andre Lofotenraidet, Operation Anklet, i romjulen 1941.
Og de engelske arkivene som har informasjon om Operation Anklet er ikke digitalisert så der må jeg enten ta turen til England for å lese mer eller betale for å få det digitalisert og da uten å vite om det står noe i dem som kaster lys over farfar Jons deltagelse i raidet.
