Over en uke er gått. Over en uke siden fødslen og det første møtet med Ingeborg og Tallak. Over en uke med bleieskift og mating. Over en uke med sykehusmat. Over en uke uten å sove i egen seng.
Ragnhild hadde en svangeskapsforgiftning som har gjort at det har tatt henne litt lenger tid enn normalt å komme seg på beina etter fødslen så jeg har blitt dratt litt mellom kone og barn. Tvillinger tar jo ekstra tid å få skiftet på og mate når man bare er en, men nå er vi to igjen og tvillingbyrden virker ikke lenger så overveldende som vi fryktet den kom til å bli.
Så her sitter vi på rommen vårt og venter på legen som går runden sin og snakker med alle pasientene. Selv om det nå er over en uke siden fødselen så følger de fortsatt opp Ragnhild og vil sikkert ta noen blodprøver i dag også.
Ingeborg og Tallak sover mesteparten av døgnet. Og når de ikke sover så er det som regel fordi vi kommer og vekker dem for bleieskift og mat. Siden de ble født 6 uker for tidlig så selvregulerer de ikke på mat enda og får en oppmålt mengde mat hver tredje time. De begynner å få dreisen på å spise selv, men ingen av dem har enda klart et helt måltid uten å få litt på sonde. På nattestid får de ofte bare sonde med en gang hvis de ikke har gjort i bleia så den må skiftes. Fra de ble født til nå har de spist over sin egen kroppsvekt i melk. 16% av kroppsvekt får de i døgnet nå og selv om jeg ikke vil sammenligne dette med tvangsforing av gjess så er det ingen tvil om at den ekstreme mengden mat gjør at de allerede har begynt å legge på seg en del. Skjønt en del i deres tilfelle er ikke mange grammene enda.
