Forrige uke var jeg på en uvanlig telttur. Jeg var på min første laiv (levende rollespill), Nosferatu: Vendepunkt.
Sammen med rundt 100 andre var jeg 5 dager på en speiderleirplass i Aremark utenfor Halden. Fordelt på 8 grupper slo vi opp teltene våre og tok fatt på en uke med magi, demoner, personlige intriger og magiske drømmer.
Jeg trådde inn i rollen som Akhnaton Thyvalovic, advokat, mordkommisonær og tidligere soldat. Jeg fant forsåvidt ut hvem som var morderen jeg var på jakt etter, men det viste seg å bli veldig vanskelig å straffe ham for morder. Ikke bare var han besatt når han begikk det, men han hold også til nede i Phegianerenes leir hvor min myndighet neppe ville bli sett på som annet enn en grunn til å trekke våpen mot meg.
Selv om jeg ikke fikk løst alle mine oppgaver på en tilfredstillende måte så hadde jeg en fantastisk uke sammen med mange fantastiske mennesker. Noen gamle bekjentskaper jeg så på en ny måte og noen helt nye bekjentskaper jeg håper jeg klarer å ta vare på.
En uke i teltleir med 10 andre er også en måte å bli bedre kjent med seg selv på. Og selv om jeg nok ikke oppdaget nye sider ved meg selv så fikk jeg stiftet nærmere bekjentskap med både positive og negative sider av meg selv.
