Hjemme….
Borte….
Noen dager er treningstøy, løpevogn og Østensjøvann eneste fornuftige løsning.
Jeg innser at jeg begynner å bli skikkelig lei av pappaperm. Etter tre måneder føles det akkurat som å gå arbeidsledig over lang tid. De tapper meg for all energi og når ungene har lagt seg på kvelden så er man så mentalt utslitt at man har mest lyst til å legge seg under dyna og putte tommelen i munnen.
Nå er Ingeborg og Tallak såvidt jeg kan forstå et par veldig snille barn. De sover gjennom natta, de spiser maten sin og selv om de er umulige til tider så har de ikke kolikk og har ikke vært mye syke. Drømmeunger kan man altså si.
Men samtidig så er det to av dem. Hvis jeg setter dem i lekegrinda blir det fort klaging og høylytte protester over den uakseptable frihetsberøvelsen. Hvis jeg glemmer å lukke en dør så krabber de sporenstraks inn døren og begynner å trekke i ledninger, tømme skap og alt annet de ikke skal gjøre på rom som ikke er barnesikret. Selv alle forhåndsregler er tatt så er det to av dem og det er aldri noe hvile å få mens de er våkne.
Når de tar en liten blund på dagtid så er den så kort at det er så vidt jeg rekker å rydde opp etter forrige runde med roting og gjøre klar mat til neste servering. Og nåde den som ikke følger avtalen om punktlig servering av måltider. Jeg får åpenbart ikke lov til å skyve noe på måltidene deres for å tilpasse min dag, men de har selvfølgelig sin fulle rett til å mase om tidlig mat hvis de skulle føle for det. Åpenbart stiller vi ikke med like sterke kort ved forhandlingsbordet.
Det er i hvertfall slik at selv om de er to sjarmerende småtroll som stadig gjør nye ting og gjør meg stolt over å være faren deres så suger de livskraften ut av meg. Jeg lengter tilbake til å kunne dra på jobb fem dager i uken og komme hjem til dem. Desverre er det tre måneder igjen av permen min og fire måneder til de begynner i barnehagen og jeg håper det blir lettere når det blir varmere i været
Før dagens løpetur var jeg i dårlig humør. Med sola i ansiktet og vinden i ryggen langs Østensjøvannet var jeg i godt humør. Når vi kom inn var det mating med en gang og når den var over, ungene krabbet blide og fornøyde på gulvet og jeg fikk satt meg ned etter å ha ryddet så kjente jeg bare hvordan all energi var borte igjen og jeg helst skulle sett at jeg kunne legge dem for kvelden og så legge meg selv.
Jeg tror jeg lider av pappapermfremkalt hyttefeber.
Noen foreldre kan ikke tenke seg noe bedre enn å være hjemme med barna. Noen tar seg ekstra fri for å være hjemme med barna. Jeg gleder meg til de skal begynne i barnehagen og jeg har full forståelse for at Ragnhild holdt på å gå på veggen av å være borte fra jobb i nesten et år med sykemelding og permisjon. Jeg har tross alt bare vært hjemme i tre måneder nå og selv når jeg er ferdig så kommer jeg ikke opp i like mange måneder som henne.
