Vi har tatt turen opp til Rjukan i helgen og benytter anledningen til å prøve ut geocaching. Geocaching er moderne skattejakt gjerne med hjelp av en GPS.
GPS har jeg i et par telefoner, en pulsklokke og en sykkelcomputer, men vi endte opp med og laste ned et program på Ragnhilds telefon som viste kart og gav hint om hvor vi skulle lete.
Første cache var på turistkontoret på Rjukan og den fant vi relativt lett. Da denne bare var noen hundre meter fra leiligheten fortsatte vi vidre og krysset både elv og jernbanespor på jakt etter cache nummer to. Denne fant vi ikke like lett, men med kompass, avstandsindikator og et hint om å se etter betong så fant vi den til slutt.
Det var da en cache til ikke så lang unna så vi gjorde vår lille spasertur litt lenger. Ved den gamle brannstasjonen på Rjukan var det gjemt en veldig liten boks som satt med magnet på takrenna. Vi fant brannstasjonen lett, leste hintet som sa at den var veldig liten og magnetisk. En liten rød sak på takrenna fanget min oppmerksomhet der jeg gikk rundt bygget og så på alt som var av metall og vips hadde vi funnet vår tredje cache.
Geocaching virker som en grei hobby. Stadig flere har en mobiltelefon med GPS og det er cacher i over 100 land på alle kontinenter, ja også på sydpolen. Ragnhilds far driver med geocachingens fetter, han samler på punkter der bredde og lengdegrader krysser hverandre. Noe mer ekslusivt, men det forutseter også mye mer reising og turer til lite tilgjenglige steder. Geocaching kan man gjøre i nærmiljøet sitt så det er en mer lavterskel hobby sånnsett. Jeg tror ikke jeg komemr til å løpe Løkka rundt med GPS når jeg er tilbake i Oslo, men jeg ser ikke bort ifra at det kan være noe å gjøre når vi først er ute på tur.
