Livet

Livet er mer enn bare trening, festival og duppeditter.

Om å reise Stockholm - London våren 1941

I papirene vi har etter farfar Jon har det ligget en reiseplan fra 1941 som forteller hvordan han reiste når han dro fra Stockholm. Den forteller riktignok ikke hvordan han kom seg fra Bagdad til England, kanskje var det en gang en side til som har forsvunnet på et eller annet tidspunkt. Reiseselskapet Wagon-Lits/Cook er nok mest kjent for å ha drevet Orient Expressen på den tiden.

reiseplan


Jon hadde vært frivillig i Finland under Vinterkrigen, men med fred mellom Finland og Sovjetunionen så bød det ikke på noen problemer å reise den veien og ca et år etter at han forlot Finland etter Vinterkrigen er han igjen i Finland, denne gangen på vei til England for å verve seg til de Norske styrkene for å fortsette kampen mot Tyskland etter at de norske styrkene overgav seg året før.

Visum for hele reisen var ordnet i Stockholm i ukene før avreise. 

Stemplene i passet bekrefter at de dro fra Stockholm som planlagt. Toget fra Finland til Odessa via Leningrad og Moskva gikk som planlagt. Det kan virke som om de var et par dager bak skjema fra Odessa men heldigvis var det lagt inn et par dagers opphold i Istanbul så det ser ut til at de rakk toget sitt fra Haydarpasaterminalen. Erling Fagerheim som dro et par dager etter Jon fra Stockholm skriver i sin bok med krage og pistol om en storslagen mottagelse i Odessa med 50 flasker champagne på hotellet. Erling Fagerheim kommer til England sammen med Jon så det er ikke utenkelig at også min farfar var med på den festen.

1942

Bildene, ordren og radiomeldingene forteller historien nesten på egenhånd.

Ca et år etter at min farfar dro til Sverige fordi han hadde hørt at derfra kunne man reise til England for å verve seg var ANVIL planlagt, og etter et par mislykkede forsøk på å ordne flyslipp av ham og utstyr i nærheten av Gudbrandsdalen fikk Shetlandsgjengen oppdraget med å frakte ham til Norge.

Screen Shot 2017-04-25 at 21.32.35


6. februar 1942 kommer han tilbake til Norge, denne gangen som SOE agent under britisk kommando. Med seg har han som ca 5 årslønner i kontanter og en mengde våpen og utstyr. Mer kommer sammen med radiomannen en måned senere og en opptelling i slutten av mars tilsier at de har 100 stenguns med 60.000 skudd, 1980 håndgranater, en god mengde eksplosiver, ca 500 kg mel og ca 100 kg kaffe. Dette blir flyttet fra Silden til en dump på Melvær og skal fraktes til Lillehammertraktene på et senere tidspunkt.

Screen Shot 2017-04-25 at 21.56.24


Så når radioen i Lillehammer er operativ så begynner de å tenke på å få fraktet våpnene over fjellet.

Screen Shot 2017-04-25 at 21.34.52


Svaret kommer fra London en uke senere.  Jens som nevnes her er farfar Jons dekknavn Jens Thorsen.

16. april 1940/41/42/43/44/45

16. april er en dag jeg har klart å få relativt god oversikt over gjennom hele krigen og jeg har da en god ide om hvor Jon var og hva han gjorde på denne datoen gjennom hele krigen.

16. april 1940

Screen Shot 2017-04-16 at 07.23.10

Det er bare en uke siden invasjonen og sersjant Jon Gunleiksrud star oppført som troppsleder for en tropp i Kp.4 / IR6 I historiebøkene fra denne datoen.  Kompaniet var i kamp mot en tysk avdeling med panservogner på Mosmoen ved Jevnaker. I går oppdaget jeg at feltarkivet etter Kp.4 / IR6 ligger på Riksarkivet og når jeg får tatt en titt på det så håper jeg å finne ting som er av interesse for meg og resten av Gunleiksrudene selv om de ikke var så spennende at de kom med i historiebøkene. Bataljonsjefen, Kaptein Axel Baumann dukker senere opp i kommunikasjon fra Stockholm hvor han var sjef for Bataljon IV av Reservepolitiet og hjalp til med å få SOE agenter og andre ut av flyktningmottakene og videre til Stockholm og i kontakt England. Løyntant Rolf Graff Lønnevig, kompanisjefen har jeg funnet igjen i boken Den kalde fronten av Birger Tidemann-Johannesen hvor det kommer ferm at han var befal for den gruppen nordmenn som Birger Tidemann-Johannesen kom til Finland sammen med og farfar Jon var en av disse.

Rosinen i arkivpølsa.

Arkivportalen har vært nede noen dager men er tilbake og etter å ha rotet litt rundt har jeg funnet selve rosinen i arkivpølsa.

På Riksarkivet finnes feltarkivet til kp. 4 / IR 6.

Ordre, rapporter, meldinger og alt mulig fra mobiliseringen og frem til kapitulasjonen av styrkene i Gausdal 29. april.

Screen Shot 2017-04-15 at 21.14.49


Når man graver i historien

hs9 636 5 013


Etter 9. april har jeg lest meg opp på kampene de første ukene etter invasjonen i 1940. Jeg har forsøkt å finne ut hvor min farfar var når krigen begynte og det har blitt litt mer omfattende enn og utfordrende enn jeg først trodde.

Jeg har blitt fortalt at han var med i kampene på Ringerike så da hadde jeg et utgangspunkt. Felttoget på Ringerike er godt beskrevet i boka Operasjonene på Ringerike og Hadeland og der står sersjant Jon Gunleiksrud oppført som troppsleder i Kp.4/IR6 fra 16. april og kompanisjefen kom gjennom Nordmarka 11. april sammen med 20 frivillige fra som nettopp var returnert fra Finland.

Det går relativt greit å følge kp.4/IR6 fra disse Finnlandsveteranene dukket opp i Hønefoss i finske uniformer og ba om å få utlevert våpen og bli sendt til fronten og helt til de som en del av styrkene i Gausdal kapitulerer 29 april. Det er mye venting og marsjering, men også kamper der tyskerene kommer med panservogner mens nordmennene ligger med Krag-Jørgensen i skogen.

Så hopper vi tilbake til Vinterkrigen. 

Ferie med 2x2

For et år siden var jeg inne i siste uka mi med foreldrepermisjon, nå er jeg på første dag med ferie. Jeg sier “ferie” fordi jeg har fri fra jobben, ikke fordi det på noen som helst måte er noe hvile å hente i dette.

Barnehagen er stengt i 3 uker og jeg har tatt 2 uker ferie, en alene og en hvor Ragnhild også har ferie før hun skal være hjemme med dem i en uke. 

Vi startet dagen med å følge Ragnhild til T-banen når hun skulle dra på jobb. Det resulterte i gråt når døren på T-banevogna gikk igjen og unga skjønte at de ikke skulle være med på banen.

Etter en kjapp tur på butikken fant vi oss en lekeplass.

Tabbe #1 var å finne en lekeplass med to forskjellige husker. Begge ville ha husken til venstre og begge valgte gråt som virkemiddel når de ikke fikk den.

IMG 4728


Heldigvis er det flere lekeplasser i nærheten så vi fant fort en ny lekeplass med to like husker. til tross for dette så var ikke lekeplassen bra nok. Jeg fikk aldri noen forklaring fra dem, men det tok ikke mer enn 5 minutter før vi måtte finne et nytt sted.

40-årskrisa

I morgen fyller jeg 40 og i dag fikk jeg skatteoppgjøret mitt for 2014. Jeg vant skattelotteriet i år også og tok sporenstraks turen til Finn.no for å se om skattepengene kunne bli til en fet cabriolet i 40-årsgave til meg selv.

Dette er det beste jeg kunne få for skattepengene mine.

Screen Shot 2015-07-29 at 10.20.33


Tror jeg får klare 40-årskrisa uten cabriolet. 


Piknikk i parken

Med varmere vær kommer også muligheten til å sitte ute på gresset i parken rett borti gata sammen med ungene. Ikke at 2 krabbende små på et piknikkteppe er forenlig med å sitte rolig.

IMG 3239
IMG 3241
Screen Shot 2015-07-03 at 14.03.04




Pappapermen går mot slutten

IMGP4105

Fredag om to uker er jeg ikke lenger i pappaperm. Jeg har altså vært hjemme sammen med Ingeborg og Tallak i over et halvt år nå. Et halvt år hvor voksenkontakt har vært unntaket snarere enn reglen. Et halvt år hvor arbeidsdagen har gått ut på å sørge for at de har fått nok mat, tørre bleier og at de ikke fyker i tottene på hverandre. Noen dager har det vært lekende lett, andre dager har det vært fryktelig tungt. Ikke bare fordi de noen dager har vært veldig krevende og noen dager veldig medgjørlige, men kanskje mest fordi det å være hjemme med to babyer ikke gir samme utfordringer som det å ha en jobb å gå til. Det er på mange måter litt som å gå arbeidsledig lenge. Man har ting å gjøre, men man møter ingen.

Men nå er det snart slutt. Bare to uker til så er permisjonen over og jeg får be NAV om at de finner noen penger til meg fra en annen pott. Mens jeg var ute i permisjon så har APL lagt ned Oslokontoret, flyttet arbeidsoppgavene til Polen og  jeg må finne meg noe annet å gjøre. Nå hadde jeg kun en midlertidig kontrakt i utganspunktet, så jeg var forsåvidt forberedt på at jeg måtte skaffe meg en ny jobb, men det har ikke akkurat gjort det lettere. Og jobbsøkingen min de siste par-tre månedene har ikke akkurat gitt inntrykk av at den Blå/Blå regjeringa er på rett spor når de gjør det lettere å ansette folk midlertidig. Så da blir det nok en periode på NAV frem til jeg finner meg en jobb. En kort en håper jeg.

Ball og puttekasse

Ingeborg har nå funnet gleden i å leke med en ball. Som far er jeg både bekymret for om hun etter hvert også vil spille fotball og glad for at jeg nå kan ta en større del av leken ved å sitte på gulvet og trille ballen til henne.


IMGP4207


Tallak har ikke den samme fasinasjonen for baller, men mens Ingeborg sov lunsjluren sin i dag satt vi og lekte litt med puttekassa og Tallak har nå fått kontroll på den runde klossen. De andre fasongene er fortsatt litt vansklige, men det kommer etter hvert. Puttekassa gir heldigvis ikke samme type bekymringer som ballen. 

IMG 2868

Bare 17 år igjen.

Da har vi vært foreldre i 1 år. Ineborg og Tallak har vært barna våre i 1 år.

1 år med tvillinger betyr rundt 4000 bleieskift, over 400 liter MME og en mikrobølgeovn som nok har gått til sammen nær 10 dager i barnas tjeneste.

Siden vi kom hjem fra sykehuset i begynnelsen av mai i fjor har det vært under 1 uke uten barn i huset og sammenlignet med livet før barn tør jeg ikke tenke på hvor mange timer med søvn som har forsvunnet på grunn av to små som ikke lar oss sove lenger enn til kl 06:00, til nød 06:30.

IMGP3336


Det første året har hatt en ganske bratt læringskurve. Ingen bøker, ingen nettforum, ingen gode råd fra folk som har vært gjennom det samme tidligere kan forberede en på hvordan det faktisk blir. Det er mye som har vært tungt med to, men vi har også vært veldig heldige med Ingeborg og Tallak som stort sett har godtatt vårt knallharde grep på rutinene våre

Jeg er ikke i tvil om at det er rutinene som har reddet oss fra å forsvinne i evig barneskrik og bleieskift.

IMGP4202


Nå er første året unnagjort og det ble feiret med kake og familie. Vi voksne synes kanskje dagen var slitsom, men for 1-åringene var det nok langt mer slitsomt. 

En av de dagene

IMG 2830IMG 2829 IMG 2831IMG 2827

I dag er verden dum.

Først så fikk vi ikke sove så lenge vi ville fordi mamma skulle fly til Stavanger og hun skulle kjøres til Gardermoen.

Dette betydde sitting  i bil og ikke leking i morgentimene.

Dette igjen førte til at vi måtte innføre sovenekt når det normalt skulle vært den vanlige formiddagsblunden.

Så skulle pappa på besøk på jobben så vi måtte møte fremmede folk uten å være uthvilte og opplagte. Så kunne han ikke ta bussen hjem igjen nei, han måtte løpe. 

Siden han løper så sakte var det kjedelig og vi sovnet. Litt ihvertfall.

Så prøvde han og servere oss noe nytt til middag. Risotto  liker vi ikke fordi det har vi ikke fått før. Ihvertfall når vi egentlig er trøtte. 

Siden han er så teit så nekter vi å sove. Han skylder oss minst to timer søvn og intill vi får de timene så skal han få høre det.

Ikke bytter han bleie på oss når vi ber om det heller. Han skjønner ingenting.

Vi vil ha 18-maten vår nå, men han sier det er halvannen time til. Vi blir enige om hylende protest. 

Han prøver og forhandle og sier vi kan få mat kl 17. kl 17 er ikke bra nok. Vi hyler litt mer.

hyttefeber

Hjemme….


Borte….


Noen dager er treningstøy, løpevogn og Østensjøvann eneste fornuftige løsning.

Jeg innser at jeg begynner å bli skikkelig lei av pappaperm. Etter tre måneder føles det akkurat som å gå arbeidsledig over lang tid. De tapper meg for all energi og når ungene har lagt seg på kvelden så er man så mentalt utslitt at man har mest lyst til å legge seg under dyna og putte tommelen i munnen.

Nå er Ingeborg og Tallak såvidt jeg kan forstå et par veldig snille barn. De sover gjennom natta, de spiser maten sin og selv om de er umulige til tider så har de ikke kolikk og har ikke vært mye syke. Drømmeunger kan man altså si.

Men samtidig så er det to av dem. Hvis jeg setter dem i lekegrinda blir det fort klaging og høylytte protester over den uakseptable frihetsberøvelsen. Hvis jeg glemmer å lukke en dør så krabber de sporenstraks inn døren og begynner å trekke i ledninger, tømme skap og alt annet de ikke skal gjøre på rom som ikke er barnesikret. Selv alle forhåndsregler er tatt så er det to av dem og det er aldri noe hvile å få mens de er våkne.

Bypåske

Med nærhet til marka er det mulig med lange skiturer selv om man har bypåske. Hvis det er snø da vel og merke.

Vi valgte isteden å ta på oss treningstøyet, kjøpe Kvikk-Lunsj på butikken rett rundt hjørnet og løpe opp til Østensjøvannet hvor vi hadde en kort sjokoladepause før vi løp hjem igjen. Hverken ender eller gås gjorde noe stort inntrykk på småttlingene men de voksen fikk seg en fin løpetur.

G0105202

Ikke no photoshop her i gården.

Det ble postet en sak om retusjering av babybilder på FB. Jeg holdt på å vidreposte den sammen med en eller annen vittig kommentar om at ungen på bildet i artikkelen ser ut som en marsipangris, men innså at det egentlig bare var for å kunne poste bilder av mine unger og skryte av at jeg synes de er så perfekte at de ikke trenger å photoshoppes. Ihvertfall på bilder, jeg skulle gjerne justert litt på oppførselen deres til tider. Men siden det egetnlig bar var for å poste skrytebilder så passet det kanskje vel så bra her.

Så helt u-photoshoppa og manipulert på noe vis, her er min siste selfie og de perfekte linselusene som dukket opp når jeg skulle teste kameraet på den nye mobiltelefonen min. 

IMG 2754
IMG 2756

Med perfekt kone og perfekte barn så trenger ikke livet og photoshoppes, det holder lenge med å stille de opp forran kamera.


Ny vogn

IMGP4179

Om det er fordi Ragnhild var borte den dagen Ingeborg reiste seg opp i senga første gangen og Tallak brukte en oljeovn som støttehjul eller fordi det var 11-månedersdagen deres vet jeg ikke, men hun kom ihvertfall hjem fra en uke på Klepp med en gave til ungene.

Stor stas og finne den på stua om morgenen.


11 måneder gammel, snart bursdag nå

I dag er det 11 måneder siden Ingeborg og Tallak dukket opp og krevde mat og bleieskift for første gang. De krever fortsatt mat og bleieskift, men nå gjør de så mye mer også.

IMGP4171

Jeg har erindringer av et bilde i mitt eget album fra da jeg var liten, riktignok ikke så liten, men på det bildet står jeg med åpen skapdør og forsyner meg med “leker”. 11 måneder tok det altså før de begynte å åpne skapdører. De kan ikke gå, de har ikke sagt sine første ord, men kjøkkenskapet skal de tømme. Sofabordet er ikke lenger et trygt sted å legge ting som ikke er godkjent for tygging og på spisebordet må vi holde ting unna kanten for å være sikker på at Tallak ikke forsyner seg.

Det er ikke usannsynlig at det blir innkjøp av barnesikringer til skap i løpet av helgen. Det er jo litt ironisk at det første vi gjorde når vi kjøpte denne leiligheten var å fjerne barnesikringene på alle skapene på kjøkkenet og badet. Nå nesten 3 år senere er det definitivt på tide å få skapene barnesikret igjen.

Tenner

For et par uker siden oppdaget vi at Tallak hadde fått sin første tann. Ingen gråting i forkant, ingen feber, ingen tegn på at noe var i ferd med å skje. Plutselig så var den bare der, og vi vet ikke hvor lenge den hadde vært der før vi oppdaget den. 

I dag oppdaget vi tann nummer 2. 

Vi vet den ikke var der for en uke siden, men ut over det vet vi ikke når den kom.

Tallak lar oss ikke ta bilde av tennene sine, men han har lært seg hvordan man reiser seg opp.

IMGP4124

Pappaperm dag #1

05:30 får ikke sove

05:45 gir opp, står opp

06:30 skifte på tvilling #2 og legge ham i lekegrinda

06:40 skifte på tvilling #1 og sette henne i stolen

06:45 mate tvilling #1 og #2

07:05 mating over

07:10 Ragnhild sover fortsatt, jeg lurer på hvordan livet i pappaperm blir

8 måneder passert og snart pappaperm

IMGP3445

Det er ganske rart og se bildene av ungen fra de første ukene. De var ikek store greiene da. Nå, 8 mnd senere er de til sammen mer enn 4 ganger så tunge som de var ved fødslen og Tallak er vel halvannen gang sin nyfødtvekt tyngre enn Ingeborg. Jeg gjorde et kjapt regnestykke her om dagen og kom frem til at det måtte være gjort i området 2500 bleieskift på dem og blandet i 2500 porsjoner MME med påfølgende 2500 matinger. Vi har 6 MME flasker som brukes hvilket betyr at de er vasket sånn i snitt litt over 400 ganger hver. Mikrobølgeovnen har til sammen gått nesten 6 døgn i steriliseringens tjeneste siden vi kom hjem fra sykehuset og så tror jeg vi har poppet popcorn en gang i den, men det var før fødslen.

Nå er det bare 2 arbeidsdager og en nyttårsaften igjen før jeg tar over jobben som hovedbleieskiftarbeider. Før jeg er ferdig med pappapermen vil det bli ca 2000 nye bleieskift og nye 5 døgn med mikrobølgesterilisering.

Snakk om tid som bare forsvinner.



Lorem ipsum dolor sit amet.