Festivalshortsen innfridde over all forventning.
Den er ikke ren og fin lenger, men ganske så møkkete. Dens mange lommer gjorde at jeg
til enhver tid kunne ha utkviteringsblokker og notatboka mi lett tilgjenglig.
Vi dro ned en stor gjeng på Fredagen før festivalen. Utenfor Tvedestrand kjørte vi forbi det utbrente vraket av Ringnes sin tankbil som for anledningen var sendt fra Oslo og sørover for å hjelpe til i Arendal under Hovefestivalen. Ikke et bra tegn.
Lørdag og Søndag bruker vi på å rigge barene våre og få ut varer slik at alt skal være klart Mandag formiddag når publikum slippes inn på området. På lageret mitt dukket tre av fire frivillige opp, og han ene luktet jeg før jeg så ham. Han hadde tydligvis vært oppe hele natta og pimpet sprit og var ikke mye verdt. Det gjorde meg åpenbart ingenting når han etter kort tid forsvant. Dårlig oppmøte av frivillige viste seg og plage hele baravdelingen, men med bare 4 frivillige på hvert skift var jeg ekstra sårbar for frafall.
Det var opp før 8 hver dag og mer eller mindre kontinuerlig jobbing til langt på natt. Underbemannet som jeg var så hadde jeg ikke tid til pauser og den ene konserten jeg faktisk skulle se, Faith No More måtte selvfølgelig være den hovedbaren også var på sitt mest underbemannede på. De to jeg da hadde på lageret måtte jeg sende ut i baren for å hjelpe til, og selv om jeg hørte FNM spille så fikk jeg kun sett 5 min av konserten. I løpet av de fire dagene med avvikling så har jeg jobbet jobbet nesten 80 timer.
Det skal bli deilig å komme tilbake på kontoret igjen på mandag og fortsette å jobbe med en festival jeg kjenner godt, en festival hvor ting er godt organisert, en festival som har et fungerende frivilligapparat og en festival hvor vi slipper og supplere barer med truck gjennom området blandt tusenvis av fulle kids.
Nå har jeg ikke hørt noen tall på hvor mange som var på Hove festivalen, men det ville overaske meg mye om ikke Øyafestivalen fortsatt er Norges største festival.
